mandag 22. oktober 2018

Auckland, New Zealand

Etter en lang reise fra Norge var det godt å endelig lande i Auckland, par og tredve timer etter at vi forlot Stavanger. Ute var det mørkt og klokken nærmet seg midnatt. Det var godt å endelig sove i en skikkelig seng igjen. Noe døgnville som vi var ble natten kort, og vi var oppe samtidig som solen.


Auckland er New Zealands største by, men ikke hovedstad. Byen ligger nord på Nord Øya og er hjem til 1,6 millioner (av 4,9 m) mennesker. Byen har en fin og aktiv havn, med en promenade hvor resturantene ligger på rekke og rad. Her kan man vandre langs kaien, eller hoppe på en av de mange hurtigbåtene til øyene rundt. Valget vårt falt på Devenport, en liten bydel like over bukta for Auckland. Her tok vi bena fatt og gikk opp på en liten høyde for å skue ut over landskapet og Auckland sin Skyline. Devenport byr også på noen få butikker og koselige kafeer i flott viktoriansk stil. 





Selve bykjernen til Auckland er ikke veldig stor, og shopping-gatene er begrenset til et få. Likevel er de kjente butikkene til å spore opp. Byens mest kjente landemerke er Skytower. Et 328 meter høyt telekommunikasjons tårn. I toppen finnes både restaurante og utsiktspunkt, men vi avsto fra å reise opp.




Vi har reist halve jorden rundt, og havnet sør for ekvator. Her er årstiden snudd sammenlignet med Norge. I Norge har høsten akkurat satt sitt inntog, mens her på New Zealand har bladene begynt å sprette, lammene er ute og hopper, og påskeliljene står gatelangs. Vinterklærne er på salg og innbyggerne har tatt på seg lettere klær. Det er litt rar, for det føles litt som om man har reist til bakvendtland. Ikke bare er det været som har snudd, men også andre ting, som hvilken side av veien man kjører på og hvilken vei svingdørene snurrer. 

New Zealands nasjonalfugl er Kiwi. En utrydningstruet vingeløs fugl. For å kunne se denne fuglen på nært hold, besøkte vi Auckland Zoo. Fuglen er natte aktiv og svært sky, så å prøve å finne den i det fri, ville vært en umulig oppgave. Fuglen var større enn vi trodde, nesten så stor som en fotball og gikk og fanget mat med det lange nebbet sitt. Fuglen var innendørs i et mørkt rom i dyrehagen, laget slik for å etterligne dens naturlige habitat. Det er derfor ikke lett å vise bilder av denne, men vi har masse å by på av dyrehagens andre dyr. 





Auckland er ellers ikke så mye annerledes enn andre vestlige byer. Her har man alle folkeslag, både asiatere, New Zelandere, Australiere, Indere, Amerikanere, Briter og andre. Vi føler derfor at vi glir litt mer inn og unngår turiststempelet noe. Dette er ganske behagelig, da vi i Asia fort blir flagget som turister.

Ellers er Auckland en fin by, og har virkelig mye å by på når det kommer til det Internationale mattilbudet. Hva som egentlig er New Zealandsk mat er vanskelig å oppfatte, da det i grunnen er andre kusiner som står sterkt her, da spesielt asiatisk mat. Vi får også vite at det er veldig billig for asiatere å reise og bosette seg landet, og derfor store andeler av asiatisk befolkning, derav også mye asiatisk mat. Kafékulturen er også veldig sterk, og frokost på kafé og frokostmøter er hipt. Vi satt oss gjerne ned på en kafe for å nyte en ferskbrygga kaffekopp med en real frokost, og ny inspirasjon til frokostbordet tas med hjem. 






Rett opp fra byen finner man fjellet Mt Eden/Maungawhau som er et vulkankrater på 193 meter. Krateret er 50 meter dypt og hadde sist utbydd for 28 000 år siden. En fin gåtur opp fra byen som gir en flott utsikt. 



Videre går turen til Wellington, landets hovedstad. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar