lørdag 25. november 2017

Mongolia - del 1: Ullanbaatar

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal starte å blogge om Mongolia. Det er drøyt 3 måneder siden vi kom hjem, og alle inntrykkene og opplevelsene vi har med oss fra Mongolia har blitt fordøyd. Likevel er det ikke alltid like lett å sette seg tilbake og sette ord på en slik opplevelse. Vi har prøvd med bilder, film og nå ord, likevel blir konklusjonen at Mongolia ikke kan fanges. Det betyr likevel ikke at vi ikke må prøve. Prøve å inspirer andre til å reise tilbake, i våre fotspor.

Vår siste morgning på toget var også vår første morgning i Mongolia. Vi vente blikket ut av vinduene en siste gang for å se på sollyset som fylte det øde slettelandskapet. Landet er rått og tøft, og helt ulikt  alt annet vi kjenner. Nærmere Ulaanbaatar bremset toget ned og vi nærmet oss vår destinasjon. Med sekkene på ryggen gikk vi ut døra, og ned trappa fra vognen til perrongen en siste gang uten å se oss særlig tilbake. Endelig fremme etter 5 netter på tog, men når sant skal sies, så har togturen var en enorm kjekk opplevelse og bør absolutt noteres ned på folks bucketlister.

Vi hadde meldt oss på en guidet tur i regi av Horseback Mongolia. En stor fransk reiseoperatør som skulle vise oss rundt i sentrale Mongolia på 10 dager. I grunnen hadde vi prøvd å få til en gruppereise, men når vi var de eneste påmeldte ble det en tur bestående av oss to, guide og sjåfør. Den første dagen i Mongolia skulle vi imidlertid være alene. Rusle litt rundt i byen, ta bilder og obligatoriske selfies av kjente landemerker, og ikke minst smake på god mat og kommer oss litt etter den lange togturen.