søndag 24. september 2017

Den Transsibirske Jernbane

18 Juli kl. 2355 triller vi sakte ut av Yaroslayskaya Stasjon i Mosvka. Vi har 96 timers togreise foran oss, 5 netter/4 dager, rett vest, gjennom halve Russland og nordlige Mongolia, før vi er fremme i Mongolias hovedstad Ulaanbaatar. Med oss har vi 2 store handleposer med instant-noodels, potetstappe, frukt, sjokolade, brød og knekkebrød. Og noen Real Turmat fra Norge. Litt proviant må med når vi skal spise 3 daglige måltider om bord på et tog i Russland. Toget har vell og merke en matvogn koblet på bakerst, men historiene vil ha det til at maten er sånn passe, og menyen tynnes ut jo lenger øst en kommer, helt til ny vogn kommer på når vi passerer grensa over til Mongolia.

Med hver vår bærepose fulle av mat, henter vi ut bagasjen på hotellet i sentrum av Moskva. 2 store Bergans sekker på ryggen, pakket for 4 ukers ferie, en dagstursekk på magen, alt skal bæres med til togstasjonen på andre siden av byen. Heldigvis er det lite folk på Metroen, så det er plass til oss begge, uten at vi er til bry for andre. Komsomolskaya-plassen øst for sentrum, her ligger 3 store jernbanestasjoner side om side. Her gjelder det å finne rett stasjon og deretter rett perrong. Noe tidlige er vi, så vi setter oss ned å lar ryggen få litt etterlengtet hvile.

En russisk ung mann ved siden av prøver iherdig å snakke til oss, men med en helt uforståelig russisk skal det mye til for å forstå hverandre. Han vifter med hendene og peker ned på dunkene med vann vi har kjøpt med oss. Vi forstår raskt at han mener at vann er feil drikke for toget. I Russland er det bare en klar drikke som er akseptert på toget, og det er Vodka. Vi prøver å føre en liten samtale ved bruk av norske, engelsk og russiske ord, men gir fort opp og ler litt av hele greia, latter er heldigvis et universalt språk.