mandag 28. november 2016

Del 2: Sentral-Vietnam, Húe og Hoi An

Neste stop for reisen var byen Húe. Vi ble fort oppmerksom på at dette var en by hvor navnet var vanskelig å uttale. Når vi ble spurte på flyplassen og av andre ble vi alltid rettet på, vi uttalte det bare slik det skrev. Til vår frustrasjon var den korrekte uttalen "Hway". Videre fra Húe leide vi bil og sjåfør som kjørte oss til Hoi An, gjennom en by som heter Danang, hvor vi fikk stoppet på ulike turistattraksjoner på veien.

Húe er en historisk by, og fungerte som hovedsted for keiseren under Nguyen dynastiet i årene 1744 til 1945. Byen har stor betydning for historien til Vietnam og var derfor inkludert på vår reiseplan.

I 1802 ble hovedstaden flyttet fra Hanoi til Hue av keiser Gia Long. Dette var i et forsøk på å forene nord og sør Vietnam. I 1885 svarte franskemennene på et Vietnamesisk angrep med å storme den forbudte keiserbyen og brenne bygninger og fjerne alle verdisaker. Videre fortsatte keiseren å styre landet fra Húe, men ble satt litt til side fra de tingene som skjedde i landet. Hovedstaden ble senere flyttet tilbake til Hanoi i 1902.

Med unntak av The Imperial Citadel har ikke Húe noe spennende å by på, og ikke hadde vi de helt store forventninger. 

Vi hadde en hel dag i byen, og dagen startet med en tur til den gamle keiserbyen, den forbudte by, hvor kun keiseren hadde tilgang, sammen med familie og tjenere.
















Húes sentrum, om man kan kalle det det, består av ikke annet enn sjapper som ikke frister å gå inn i, barer og kafeer av diverse utforming. Vi tok en øl på en lokal cafe mens ettermiddagsregnet plasket utenfor. Vi tok også en spasertur over byens elv med navnet Perfume River. På andre siden ligger nemlig det lokale markedet. Her trasket vi blant lokale, kvinner som jobber med å renske frukt og grønnsaker til dagens kunder, og motorsyklene susende forbi i kjent vietnamesisk stil. 


















Dagen etter ble vi hentet på hotellet i Húe og kjørt videre nedover det langstrakte landet. På programmet stod flott natur, marmor fjell og strender mens vi kjørte langs den nydelige vietnamesiske kystlinjen. Vel fremme i Hoi An ventet turens flotteste hotell, med byens nydeligste basseng og late dager var nå i sikte. Hoi An var nemlig vårt solestopp på turen. Her spanderte vi på oss ett litt flottere hotell, nettopp i den tro at dager ble tilbrakt nettopp her, ved bassengkanten. Selvsagt ble det også noen turer inn til byen, da Hoi An har mye å by på.















Hoi An minner meg litt om Hellas fra den gangen jeg var der. Turister, turister, sol og strand. Likevel, noe er annerledes her, nemlig folkeslaget. Det er asiater som er turister, og det som er den store forskjellen er oppførselen. Mye mer avslappet og rolige og tilbaketrukne. Det er bare så veldig mange av dem. I tillegg har du de som ikke er slik som alle andre, som plasker litt vildere i bassenget, eller engelskmenn som ikke klarer å ta hensyn til at det er andre også tilstede. Men alt i alt, er asiatiske solreisemål å foretrekke fremfor Europeiske. Det er vertfall min erfaring. I tillegg har asiatiske solreisemål mye kultur, mat og opplevelser å by på.

Hoi An har en vakker gammelby. Denne ble også oppført på listen til UNESCO World Heritage Site i 1999. Gamlebyen består av vakre, gule bygninger fra tidenes tann. Hoi An var nemlig en kjent handlesport. Kinesere, Indere, Portugisere og Japanere. Gamlebyen er preget av utenlands opprinnelse, og er ikke typiske byggverk for Vietnamesisk historie. Gatene har en god sjarm med koselige butikker, kafeer, vietnamesisk kultur og suvenirer blandet med hint fra vesten. Hoi An har tilpasset seg mye turistenes inntog, men beholder likevel mye av kulturen og skikken til Vietnameserne. Man har de klassiske plastikk-krakkene på gatehjørnet hvor man kan innta dagens middag. Men man har også hippe kaffebarer og andre spisesteder. Blandingen er likevel god, og gjør at vi fikk noen fine dager i byen. En by hvor man kan gå å kose seg, sette seg ned på en kafe og smake på vietnamesisk kaffe og nyte varmen, luktene og stemningen rundt seg. 

Dagene blir som sagt brukt til å late seg med bassenget og nyte bylivet om kvelden. I tillegg prøver vi å få flest mulig måltider til å inneholde Bahn Mi, som er vår nye forelskelse. Nystekte bagetter, fylt med de herligste ingredienser. En slik koster gjerne 5-10 kr med alt på. Her er det store potensialer for å spare litt på matbudsjettet.  

Når alt kommer til alt var våre dager i Hoi An helt fantastiske. Vi fikk opplevd mye. Vi fikk spist fantastisk mat, sett på fantastiske historiske bygninger og byliv. Vi fikk handlet med oss kunst hjem, men ikke minst fikk vi strekt ut bena, lest en bok og ta ferielivet på alvor.




































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar