lørdag 29. oktober 2016

Del 1: Nord-Vietnam, Hanoi og Halong Bay

Vietnam, landet som for oss har vært ukjent i form av smaker, lukter, liv og atmosfære, helt til nå. Vi har alltid tenkt at landet og dens kultur og hva mer er å tilby skulle utforskes. Et land som for oss har trigget reiselysten, fått oss til å undre oss om hvordan livet artes der. Vi ønsket å oppleve ny mat, møte nye mennesker og lukte nye lukter. Når vi planla reisen dette året var Vietnam hoved-destinasjon, i tillegg til at når vi først var på rute tok med Kambodsja og Laos, som var begge to helt fantastiske land å besøke. Om hvordan reisen skulle legges opp ble mye diskutert, skulle vi reise inn og ut av Vietnam, på kryss og tvers via Kambodsja og Loas? Grunnet visumregler ble det til at vi først reiste til Kambodsja og Loas og så tok for oss 14 dager i Vietnam. Maksimum tid man som Nordman kan være i landet uten visum. Vi startet reisen vår i Nord-Vietnam, i Hanoi. En liten flytur tok oss så videre til den gamle keiserbyen byen Húe (uttalelse Hway) som ligger i det sentrale Vietnam. Byen var den tidligere keiserens hovedstad under Nguyen dynastiet (1744-1945). Vi ble så kjørt i bil til den koselige havnebyen Hoi An. Etter dette tok vi nok en flytur til Sør-Vietnam til byen Ho Chi Minh-city, også kjent under navnet Saigon av de lokale.






Hanoi er noe for seg selv, og hvordan man skal starte med å beskrive byen er utfordrende. Jeg vil gjerne si at det føles litt som å reise tilbake i tid. Ikke så langt, men 10-20 år. Til den tiden før alle storbyer hadde ruvende skyskrapere og boligkomplekser, og hvor livet utfoldet seg på gata. Vestlige butikker, cafeer, restauranter og merker er fremdeles ikke å oppspore, og shoppingen består stort sett av kopier eller annet vas, det vi kom over i alle fall. Likevel er Hanoi en moderne by, hvor man har wifi på hver gate bod, mennesker lever i beste velgående med moderne klær og smart-telefoner som alle andre. Men i Hanoi er det noe som får seg til å huske byen som noe eget.

Matkulturen er det som kjennetegner Hanoi, og alt foregår ute på gaten. De vietnamesiske kvinnene sitter med hver sin matbod på fortauet, på små krakker som nesten ikke når over bakken. Noen steker kjøtt på grillen som fyller kvartalet med utsøkte lukter. Andre jobber på markedet, hvor de selger og steller grønnsaker til kunder for den store gullmedaljen. Markedet er ikke annet enn mange mennesker som har satt seg på fortauet sammen, i samme kvartal utenfor husene sine og fremstiller alt de har av frukter, grønnsaker, kjøtt og fisk. Alt er rent, gulerøttene og løken er vakrere og mer frisk enn vi får på Kiwi hjemme, og man får ikke annet enn vann i munnen. Det er synd at lukter og inntrykk ikke kan tas med hjem, men bilder for forsøke å gjøre opp for de sanseinntrykkene man ikke kan fange på film. Vi var med den lokale mat-entusiasten Tu (http://streetfoodtourshanoi.blogspot.dk) på Food-tour, aboslutt en opplevelse for livet og smaksløkene. Vi har spist småfugl, sea-worm, drukket lokal øl, opplevd at politiet kom og jaget alle inn i bodene sine. Vi besøkte matboder gjemt langt inn i smågater og smug og hvor man kom ut igjen med stjerner i øynene. Ting vi absolutt ikke ville opplevd uten Tu, og opplevelser som var helt spesielle. Sammen med et annet part fra Finland fikk vi oppleve usensurert, ekte Vietnamesisk mat.

Det hele startet med at Tu hentet oss opp på hotellet, og en kort taxi tur til gamlebyen, til mat-mekkaens gater. Det første Tu lærer oss var å krysse gaten, og man føler seg litt som 5 år igjen og for første gang på tur utenfor hjemmet. Likevel er det et faktum, i Hanoi må man lære å krysse gate på ny, selv om man er 26 år. Det føles noen ganger som om Hanoi har flere motorsykler enn mennesker, og de er over alt. Det er ingen trafikkregler som får motorsyklene til å stoppe, ikke mulighet til å vente på fortauet til trafikken er klar, eller stopper på rødt lys. I Hanoi er trafikken konstant, og hvordan man da skal komme seg fra en side av veien til den neste er millionspørsmålet. Dagen før vi var med Tu på tour ble det prøving og feiling. Det gikk nå smertefritt for seg på egenhånd, småløpene mellom mopeder stappfulle av varer etter dagens tur på markedet, eller en familie på fire. Men med Tu som veileder ble det å krysse gaten i Hanoi til en aha opplevelse. Hemmeligheten er nemlig å bare å gå diagonalt over gaten i jevnt tempo og med blikket rettet fremover. Mopedene ser deg, forutser dine bevegelser og kjører rett og slett rundt deg. Likevel klarer man ikke å vende seg til å krysse gaten når mopedene kommer kjørende uten tegn til å stoppe. Jeg vil kalle det organisert kaos, og det fungerer som gull!



På touren var vi innom et Wet Market i gamlebyen. Her gjekk vi mellom bygningene hvor kvinnene hadde rigget seg til utenfor med store korger av hva de har å tilby. Grønnsaker og frukt i bugnede mengde og farge. Alt er fersk, og de reiser å kjøper varer 2 ganger daglig på det lokale markedet for å selge her. Navnet Wet Market har komt fordi alle vaske konstant varene sine. Før var markedene preget av flurer og dårlige lukter, og det ble derfor klaget på dette og alle måtte ta grep. Løsningen ble vasking og deretter navnet. På markedet kan man kjøpe alt man kunne tenke seg. Det som er spesielt i Vietnam er at om man kjøper noe på markedet så tilbereder de det til deg på forhånd. De spør deg gjerne om hva du ønsker å lage, eller hvilken rett du skal ha grønnsakene til, så setter de seg ned og kutter, hakker, skreller eller hva du måtte ønske, grønnsakene til deg. Vi så utallige mennesker som kuttet vårløk, renset fisk og skrelte hvitløk, alt for kunden. Og ikke tar de noe ekstra betalt for arbeidet, nemlig for om de ikke tilbyr tjenesten, gjør neste person på markedet det gratis.













Første matstopp på turen var en lokal bod som serverte oss nudler med sprøstekt blekksprut og kylling, alt smakte utsøkt. Videre stoppet vi på steder som serverte desserter, og ulike drikker. På et stop ble vi servert kaker (ala fiskekaker) bare laget av svin. Vi fikk hver vår i en serviett som vi tygget på mens vi gikk videre. Etterpå fikk vi imidlertid vite at kakene også innehold sea worm (sjøorm).Tu mente at om vi viste dette på forhånd ville vi ikke smake. Kakene var gode, men Tu hadde nok rett i det, hvert fall etter hva jeg så hva sea worm var etter et googlesøk. Etter flere stopp, var siste stoppested også et av de beste, en lokal bar hvor vi kom for å drikke kaffe. I Vietnam har de noe som de kaller for egg coffee, som er sterk kaffi med eggedosis. Veldig godt! I tillegg får man også kaffe med kondensert melk, som er minst like godt Kaffe og bryggesett ble kjøpt inn for hjemmebrygging.





















Temaet som ikke er å unngå i Vietnam er krig. Vietnamkrigen som varte i over 20 år, i perioden siste halvdel av 50-tallet til 1975.  Vi besøkte Vietnam Military History Museum hvor vi så på fly og maskiner brukt under krigen, i tillegg besøkte vi Hoa Lo Prison. Her fikk vi gå inn i den delen som fortsatt står av fengselet. Vi fikk sett forholdene som fangene hadde på denne tiden, i tillegg til hvordan flere rømmet fra fasilitetene. Inntrykkene er sterke. Det er med blandet følelser at vi besøker slike steder. På den ene siden er det en del av landets historie, en del av hvorfor landet er slik det er i dag. Likevel ønsker man ikke at krig skal være tema for reisen. Vi mente likevel at det ble riktig å se og lære litt om det som har preget landet og folket i over så lang tid, men det er flere og sterkere steder å besøke om man ønsker å lære mer om Vietnamkrigen.







En av byens hemmelige severdigheter er jernbanen som går rett gjennom boliggatene. Her går det tog 2 ganger om dagen, ett kl 15 og en på kvelden etter mørket har lagt seg over byen. Vi oppsøkte togsporet til riktig tid og fikk med oss når det store og lange toget durte forbi husbygninger som vi stod klemt inntil. At mennesker bor her er veldig spesielt, men også et sikkert tegn på at vi er i Asia, og her er ingenting som hjemme.







Ellers har byen andre severdigheter å by på, og en rusletur i gamlebyen er severdighet i seg selv. Byen har også flere kirker, pagoder, markeder og ikke minst, verdens beste taco sted. Etter en dag med food tour og blekksprut og sea worm til middag, ble tacoen på dette stedet satt pris på. Ellers er det mulig å ta en tur å titte på Ho Chi Minh, byens leder under Vietnam-krigen. Han ligger i Ho Chi Minh mausoleumet til utstilling. Vi nøyde oss med en tur å titte på bygget og stod over selve besøket på innsiden, noe som gjerne er vanlig for turister. I hovedgrunn er det lokale som kommer for å se sin store leder og vise respekt, og gjerne ikke en turistattraksjon i den forstand.

















Vår nye favorittrett i Vietnam er Bahn Mi, et sikkert tegn på franskmennenes inntog i landet. Deilig sprø, nystekte bagetter fylt med biter av kjøtt, chilisaus og syltede grønnsaker. Dette ble en sikker vinner resten av vårt opphold i Vietnam, og kokebok ble tatt med hjem. Vi mangler imidlertid å prøve det ut selv, men står oppskrevet på todo-lista for høsten.




Etter 2,5 dag i Hanoi ble vi hentet på hotellet for å kjøre ut til kysten, til bukta som kalles Halong Bay. Her skulle vi delta på et én natts cruise med Paradise Cruises. Det tar omkring 4 timer å kjøre ut til kysten. Turen føles imidlertid veldig lang, da det er dårlige veier, mye tung trafikk og trang buss. For de med tykk lommebok kan man betale for å fly ut med sjøfly, men prisen her er stiv. Det var veldig disig denne dagen og utsikten mens vi kjørte var veldig dårlig. Vi var derfor også veldig spent på hvordan det ville bli når vi kom frem. Haylong Bay er en bukt som ligger i Quang Nonh-provinsen i Nord-Vietnam og som vi fikk oppleve, ett av landets fremste turistmål. I bukta finnes det 1960 små øyer av kalkstein som er formet i ulike fasonger. Bukten har også blitt ført opp på Unescos verdensarvliste i 1994. Flere av øyene er hule, med enorme grotter man kan besøke. Øyene reiser seg på et spektakulært vis opp fra havet og er et imponerende syn.





Vel om bord på båten fikk vi utdelt hver vår lugar, som var koselig innredet, og på senga lå to tradisjonelle kjoler som vi skulle ha på ved middagen. Selv med dis var bukta enormt vakker og jeg ønsker bare at alle andre båter og søppel og alt som forstyrret paradiset skulle forsvinne. Området var nemlig overfylt med andre turister på samme ferd som vi. Båter i alle størrelser og fasonger var på vei for å titte på fjellknausene og grottene som skyter opp fra havet. I tillegg var vannet brunt, skittent og fullt av søppel som fløyt rundt. Alt dette var med på å redusere opplevelsen. At et slikt område har måttet oppleve et slikt forfall på grunn av turistenes hysteri er trist. At det i tillegg ikke finnes restriksjoner og opprydninger i et slik område er også alvorlig. Likevel klarte vi å tenke litt mindre på disse tingene, og mer på alt det vakre og kjekke. På båten fikk vi alle måltider, og maten var ikke annet enn fantastisk. I tilegg fikk vi reise på diverse utflukter fra båten. Vi padlet kajakk i en grotte, vi klatret opp på toppen av en av de største øyene i området og kunne skue ut over en fantastisk utsikt. I tillegg var det også mulighet til å bade her. Vi stod imidlertid over da vannet var søppelbrunt og luktet ganske ille. Det stoppet likevel ikke den vanlige turist som badet og koste seg til den store gullmedaljen. Vi ville egentlig bare om bord på båten og slappe av. Alt i alt sitter jeg igjen med en blandet erfaring fra oppholdet. Med tanke på alt forurensing som skjer i området så har jeg negative assosiasjoner med oppholdet. Likevel veier det positive så sterkt opp at jeg ikke er i tvil om at jeg vil anbefale å ta turen om man er i området. Synet og utsikten er en opplevelse som man ikke kan riktig fange på film men som må oppleves.



















Neste stopp; Húe.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar