tirsdag 5. januar 2016

Iran del 6, En stor overaskelse venter...

Så har julefreden kommet, lagt seg og forlatt oss. Vi har kommet inn i 2016, og det er med stor glede jeg ser tilbake på 2015. Skal komme tilbake med en årskavalkade fra 2015, men først skal jeg avslutte mitt kapitel om Iran.

Det er nå over 3 måneder siden jeg reiste til Iran, og dessverre går tiden så alt for fort. Jeg har tidligere publisert 5 deler av min Iran reise, så nå blir dette den 6. og kanskje siste delen.

Den 6 Oktober våknet vi nok en gang alt for tidlig. Kvelden før hadde vi landet i Tehran rundt midnatt, og det var minimalt med søvn å få den natta. Allerede kl. 04 var det opp igjen. Tunge i hodet etter alt for mange netter på rad med lite søvn, men når en først er på en slik opplevelse så får en bare stå i.


Avgang kl. 0630 til Mashhad.  Dette er 3. gang vi flyr til Mashhad på under 24 timer, og turlederen vår spøkte med at vi nok denne gang kom til å bli anholdt, ettersom det måtte være svært mistenksomt det vi holdt på med, og ikke hjelper det at det er i Iran vi gjør det.

Dette ligner da veldig mye på en Boeing 737?

Vår siste innenlands flygning i Iran var med Iran Aseman Airlines, og en Boeing 727. Iran Aseman er det eneste selskapet i verden som fremdeles benytter seg av Boeing 727 fly i passasjertrafikk. Dagens maskin ble satt sammen i 1980, og levert til Air France, men Boeing 727 ble utviklet på tidlig 60-tall og hadde sin beste produksjons periode på 70-tallet. Produksjonen ble avsluttet i 1984, etter litt mer en 1800 eksemplarer.




Vi er alle klar for noe stort.

Vakker soloppgang bak flyet 3 motorer.

At flyet er produsert i 1980 bærer det preg av. Her er det mye nostalig å finne i kabinen og det er ikke mye av det moderne Boeing. Men selv om flyet har sett sine bedre dager, så er det likevell en drøm å gå ombord. Langt fra min beste opplevelse, men den vil bli husket. Det er svært sjeldent at det er rift om de bakerste radene, hvor støyen på den maskinen er som verst, men idag var det første mann, her skal godlyden høres.


Rad 20 på utreise og ingen vindu.På vei fikk jeg rad 26 og vindu.


Ved ankomst Mashhad var det samma rutine som de 2 foregående turene. Rett til innsjekk, gjennom sikkerhetskontrollen og tilbake til gate. Her er ingen tid å miste, samme flyet skal nås på returen. 

Fikk den største glede av å gå ut bak. Opplevelsen ble med det komplett.


Avreise Mashhad.


Et sted over Tehran.

Tilbake i Tehran fikk vi vår egen buss inn til terminalen. Når samtlige hadde fått tatt sine kabin bilder, cockpit bilder, bilder av crew og bilder av alt annet som kan mines om, så hadde våre medpassasjerer for lengst forlat oss, og bussen var kjørt. Det ble litt kaos da verken vi eller crew helt forsod hva som ville skje nå, men etter en god stund dukket det opp en enslig buss, for å ta oss til terminalen.


Iran Air har parkert et stor antall eldre fly på flyplassen. Bla. flere Boeing 747-200 og 747-SP

En statlig eid Boeing 707. En av de lekreste maskinen jeg har sett.

Nedenfor kommer et bilde av en Mahan Air Boeing 747-300. Det var denne maskinen som i går skulle tatt oss til Mashhad, men pga motorbytte ble flygningen fløyet av en Airbus A300 (ref del 5). Da denne noen dager senere skulle ut å fly igjen, etter motorbytte, falt motoren som ble byttet av, og ned i Tehrans forstad. Heldigvis gikk det bra, og flyet landet trygt i Tehran igjen. Tror vi skal være fornøyd med at vi fikk et flybytte der alså.


Turen begynte å gå mot slutten, og en fantastisk ute var over. Ikveld skulle første gruppe forlate Tehran, mens jeg og en håndfull flere skulle være igjen i Iran noen dager til. Vi viste det jobbet med å få til et besøk hos Iran Air, men vi fikk ingenting bekreftet før få dager før. Og jeg tror ikke noen hadde sett for oss hva som var i vente. Så jeg lar bilde snakke.

Turgruppa foran en Airbus A300, som er inne til tungt vedlikehold.

En Airbus A300 på tungt vedlikehold.

Samme fly, annen vinkel.

Også en Airbus A320 var inne for tyngre vedlikehold.

Og langt inn, bak noen reoler og fly fant vi også en Fokker 100.

Et forsøk på et panoramabilde, med både Airbus A300, A320 og Fokker 100.

I en annen hanger fant vi enda en Airbus A300. Denne var kun inne for motorbytte.



Hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve spiraltrappen ombord i en Boeing 747 Classic, men her står jeg...

Business Class




Economy på øvre dekk. Kun 4 rader.

På øvre dekk var det veldig god benplass.

Det har vært en lang dag, og det virker om om flere syntes det...


... men hele gruppa smiler når vi tar gruppebilde.

Evig smilende Sam Chui. Turleder og arrangør.

Economy på nedre dekk.

Utsikt over vingen. 2 stk Boeing 747-SP og en 747-200 i samme bilde. Det skjer kun en gang i livet.

Etter et fantastisk besøk ombord i en maskin jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve, ble det kjørt frem en trapp for optimal fotografering, og da passer det seg også bra med et gruppebilde.




Og når dagen nærmest ikke kan bli bedre, blir prikken over ièn,  å spasere rundt parkere fly med "frie" tøyler. Og en blir ikke mindre glad med tanke på at dette er fly som nærmest er forsvunnet verden over.

En gammel Iran Air Boeing 727.

Og en Boeing 747-SP, også for Iran Air. 

1 kommentar:

  1. Fantastisk, Sebastian! Utruleg kjekt å lesa:-)

    Helsing Svigermor Tone

    SvarSlett