tirsdag 3. november 2015

Iran del 4, Isfahan

Det sies at Esfahan er en halv verden. Og jeg trodde aldri jeg skulle si dette, etter å ha reist verden rundt, men Isfahan ER en halv verden. Det finnes utrolig mangen fine byer rundt om i verden, og så finnes det Isfahan. En helt magisk by, en liten times flytur sør for hovedstaden Tehran. Om Teheran er den politiske hovedstaden, er Isfahan den kulturelle hovedstaden, og det med god margin. Det finnes så mye godt, og så mye fint at det er vanskelig å finne ord for å beskreive det. Men jeg skal gjøre et forsøk. 

Tidlig avgang fra Tehran.


Boarding. Dagens flytype, BAe Avro RJ85. Lillebror til den vi fløy i går.

Qeshm Air. Etablert i 1993, og flyr idag en flåte av Avro RJ85, Fokker 100, Airbus A320 og Airbus A300, til flere destinasjoner i Iran, samt et fåtall internasjonale. 

Også her serveres det frokost. 

Vi ankom Esfahan fryktelig tidlig. Avgang Tehran kl 0535, ga oss en ankomst kl 0625. Ute var det kaldt, 12 grader, men solen var merkbar varm. En utrolig flott guide tok oss til byens beste hotell, Abbasi Hotel, for en skikkelig god, "vestlig", frokost.  Et hotell som virkelig tok en tilbake i tid. En Persisk tid. Fra mat til byggverk, en kunne ikke vært heldige, og det før en fikk se hagen. Hotellet ble bygget for 300 år siden, og en skulle tro at minimalt var gjort for å endre noe. Om en noen gang vil reise i tid. Kom hit. 

Også flyplassen i Isfahan er gjennomtenkt. 







Om det var noe som flertallet satte pris på etter dette besøket, så var det kaffemaskinen. Aldri har jeg sett noen være så glad for noe å drikke. Det går hovedsakelig i te her nede. Veldig mye te, så det er langt mellom kaffen. Verken på flyet, eller flyplassen, ei heller på hotellet, men te, det kan du få.

Som kanskje ikke alle vett om, er Iran, på grunn av sanksjonerer ikke tilsluttet resten av verden når det kommer til kort og minibank bruk. Så for oss vestlige å få ut penger lokalt, er veldig vanskelig. Derfor ble vi alle oppfordret i å ta med alt av lommepenger i Euro eller Amerikanske Dollar, for så å veksle i lokalt. Og som dagen før, var dagens første mål å finne en veklsebod, for så å skape en alt for lang kø av vestlige som vil ha tak i Iranske rialer.

Så når samtlige var blitt millionærer (i lokal valuta) var det bare å finne bussen for dagens første attraksjon, Jameh Moskeen. Jameh er en av de eldste moskeene i Iran. De eldste delene er fra rundt år 700, og siden har den tid vært bygget på flere ganger. 









Vi forflyttet oss litt i byen, og endte opp ved Khaju Bridge. En av flere broer som går over elven Zayenderud, men som skal være den fineste. Broa er bygget rundt 1650 og fungerer både som bro og overløpsdam, men i senere tid også som et fast tilholdssted for lokale. Broen er, som flere byggverk i Isfahan et vakkert bevis på Persisk arkitektur. Broen er 133 meter lang, og var en av broene som var med på å regulere vannet og strømningen i elva gjennom byen. Etter flere år med sesong basert tørke, ble elva i 2010 helt tør. Og det er bare en liten brikke av et stor vann-problem i Iran. Et emne jeg ikke skal gå inn på. 




Et populært samlingssted for de lokale. 

En uttørket elv, foran det Iranske flagget.



Selv om Iran er et strengt islamsk land, som baserer sin lovgivning på sharialover, finnes det mer en moskeer. I Isfahan finnes det blant annet flere kirker. Noe som kom til da flere hundre tusen kristne armenere ble plassert her under krigen mellom det Persiske og Ottomanske rike rundt begynnelsen av år 1600. 

En ting å merke seg, er at flere Iran-Armenere deltok i krigen mellom Iran og Irak mellom 1980 og 1988. Dette reduserte antall armenere med 100 000, fra 250 000 til 150 000 Iran-Amernere i Iran.  Som "takk" ble den Iranske regjering mye mer imøtekommende mot Iran-Armenere, som også den dag i dag, har egne skoler og kirker, samt 5 seter i det Iranske parlamentet. 



Vank Cathedral, en av de eldste kirkene i Iran. Og huser også et bibliotek og et museum.



En av verdens minste bøker, er å finne i museet. 

Til slutt endte vi på Esfahans store skatt. "The Grand Square", Naqsh-e Jahan Square. Verdens nest største åpne plass etter den Himmelske Freds plass i Bejing. Plassen er 160 meter bred, og 520 meter lang, og er omgitt av flotte bygninger. Plassen ligger vendt nord/sør. I sør ligger Moskeen Shah, i øst, Moskeen Sheikh Lotfollah, i vest, Ali Qâpû palasset, og i nord, inngangen til "The Bazaar og Isfahan, som er en av de eldste basarene i midtøsten.


The Grand Square, med Sheikh Lotfollah Moskeen.

Sheikh Lotfollah Moskeen.

Turister foran Shah Moskeen.

Shah moskeen. Ved nøye ettersyn vil en se at høyre og venstre side ikke er lik (kun Gud kan skape det perfekte).

Ali Qâpû Palasset på venstre side, Sheikh Lotfollah Moskeen på høyre side.










Unik krydderblanding?




Litt av hvert å velge i, og gratis Wifi. 









Skal ærlig innrøme at ved første blikk, var jeg ikke imponert, men om reise har lært meg én ting, så er det at det fine finnes ikke alltid på overflaten. Hele opplevelse på The Grand Square, fra byggverk og hage, til en fantadtissk bazaar, til de gode teppekjøpene og det avsluttende besøket på et te-house! En opplevelse uten ord, fylt med så mye glede, at å avslutte for å reise hjem, føltes tomt og menningsløst. Jeg har møtt mye hyggelige folk her i gruppa, men å virkelig få så god kontakt som vi gjorde denne kvelden presser på følelser jeg sjelden har.



Og la meg ikke starte om folkene, Iranerne. Det sies av verdens største reisebokforlag, Lonely Planet, at skal en oppleve Iran, må en oppleve menneskene. Og aldri har de hatt mer rett. Iranere er rett og slett et fantastisk folkeslag.


1 kommentar:

  1. Velig kjekt å lese dine flotte beskrivelser og se de flotte bildene du har tatt.
    Du hadde jammen en flott tur.
    Terje - svigerfar 👍

    SvarSlett