tirsdag 20. oktober 2015

Iran del 2, Tehran

Så var første dag i Iran over. Etter en god time med søvn på flyet igår, landet vi i Iran klokken 2120 lokal tid, noe før rutetid. Selv med forsinkelse ut av Amsterdam. Immigrasjons prosesen gikk raskt, uten noen form for problemer. Verre var det for de som ankom Iran noe senere på kvelden. Hovedgruppa kom fra Beijing klokken 0230, og brukte så mye som 3 timer. Klokken  0645 banken min romkamerat på døra, da hadde jeg allerede sovet i nesten 7 timer. Noe merkelig situasjon å hilse på noen for første gang i delvis søvne, mest lysten på å sove videre. Vi utvekslet noen ord, før vi begge sovnet. I 1 time. Klare for å ta fatt på den første dagen.

Iransk frokost er ingenting å skrive hjem om, hvertfall ikke om hotellet har satt standaren. Iransk brød, syltetøy, honning, vannmelon, agruk og te. Det er alt. Kanskje ikke det en blir mett på, men det holdt noen timer.


Iransk frokost.

Programet for dagen var «Sightseeing Tehran», noe mer viste vi ikke, og det var ikke mye de viste selv, da programet skrev seg litt selv utover dagen. Jeg har faktisk ikke tenkt over det, men Irans hovedstad Tehran ligger på ca 1000m over havet. Herfra kjørte vi videre 900 meter opp, til en taubane-stasjon, i bunen av Mount Tochal. Mount Tochal er på sitt høyeste 3933 meter, og er med det et av de høyeste fjellene rundt Tehran. Taubanen som tar deg oppover fjellet er en av verdens lengste med sine 7,5km. Fra 1900 meter til toppen på 3750 meter, går banen i et vakkert terreng med fantastisk utsikt over byen, før den går noe ned igjen, og byen forsvinner, og så forsetter den oppover de siste høydemeterene og et magisk landskap åpner seg. 

Utsikt over en liten del av Tehran, med turkamerater i passende t-shorte (Iran Aviation Tour 2015).

Landskapet nordøst for Tehran på vei opp på fjellet.

Her oppe på 3800 meter, ligger et stort skisenter, som er hvitkledd 8 av årets måneder, men nå, helt uten snø. Naturen var derimot fantastisk. Selv om jeg ikke er helt vandt med å se natur og fjell i ørken farget brun/hvit.

Den lokale skiskolen.

Panorama av utsikten fra 3800 meter høyde. Trykk på bilde for full størrelse.

Stolheisen har gjort sitt inntog, også i Iran.

En selfie må til. 

Tiden går fort i god selskap, og selv turleder, Sam, ble sjokkert over at klokken fort var blitt nærmere 14. Så da var det ned samme vei, og tilbake i bussen. Til lunsj ble det (ikke uventet) et besøk på en iransk restaurant for en kombinert lunsj/middag. Må si at maten i Iran er helt fantastisk, Kebab, fisk, ris, kylling. Alt som faller i smak hos meg.

Iransk mat. Vil senere poste et bilde av Irans nasjonalrett (Chelow kebab).

Fra god mat gikk det videre til noe av grunnen til hele denne Iran turen, nemlig flyfotografering og møte med lokale fotografer. Det ble ikke så veldig lang tid, da flyfotografering i utgangspunktet er forbudt i Iran, og med et politi som viser null forståelse og nåde ovenfor turister, så bar det videre etter 4-5 landinger. Med en gruppe på 20 mann, er det forståelig at de fortalte at dette var en «unsafe spot».

Iranere flyr drage i innflygningen.

Turister og lokale. Sammen om samme interesse, luftfart.

Fortsatte kvelden i en gigantisk rundkjøring  som huser et stort symbol på Tehran, Azadi Tower. Ferdigstilt i 1971 til 2500 års jubileet til the Persiske riket. Het opprinnelig Shahyad (Kings Memorial), men ble etter den iranske revolusjonen i 1979 endret til Azadi, som betyr frihet. 

Turgruppa.

Turgruppa sammen med lokale.

Her ble det tatt flere gruppebilder, og tilslutt var så å si hele Tehran med på bilde. 
Vi har vært så heldige og ha med oss en vakker sør-koreansk kvinne de første dagene her i Iran. Hun arbeider vanligvis i Doha for Qatar Airways som flyvertinne, og hadde blitt overtalt til å være med noen dager i hennes "off periode". Hennes skjønnhet så ut til å virkelig sette iranske gutters hjerter i brann, da etter vi hadde tatt flere tusen gruppebilder, måtte hun for hver og enkelt en ta et «parbilde». Og det var ikke snakk om 3-4, men 30-40 menn som ville bli tatt bilde av. 


Solen var nå gått ned, og for flere av de som ankom tidlig morgen, var nok dagen begynnt å bli veldig lang. Noen ønsket her å reise tilbake til hotellet, mens rundt halvparten av oss reiste videre til Milad Tower, som er kommunikasjons tårn på 435 meter, og har et obervasjonsdekk 284 meter over bakkenivå. Utsikten over en by om natten er alltid vakkert, og Tehran var ingen uttak  Og selv om lysene ikke strakte seg så lang øye kunne se, så var det tydelig at Tehran er en utstrakt by. 




På grunn av sanksjonerer er det ikke mye vestlig å finne i Iran, ikke en gang verdens største fast-food kjede, Subway.
Men de har Freshway.

Nord-vestlig retting av Tehran, sett fra Milad Tower.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar