søndag 18. oktober 2015

Iran del 1

Jeg har lenge tenkt på Iran som et annerledes land, litt usikkert, litt skummelt og litt mystisk, men over tid har det vekket min interesse, og en ekte forståelese for landet har dannet seg. Og jo mer jeg leser, jo mer trygg blir jeg. Så det at jeg valgte å reise til Iran er basert helt på mine egne tanker om et tryggt og fantastisk land. 

Jeg har ikke opplevd en eneste person som jeg har nevnt turen til, som har vist forståelse for Iran som reisemål. Det synes jeg er veldig trist. Nå som jeg har kommet hjem, og sitter med kun positive erfaringer og inntrykk, er det synd at folk enda skal se på Iran som en versting. For er det noe jeg vil si, så er det at jeg hadde reist tilbake til Iran foran SAMTLIGE land vi nordmenn kaller Syden. 

Jeg vil de neste ukene publisere litt og litt om turen til Iran.Kun for å vise deg hvor vakkert dette landet er. En fantastisk reise, en reise jeg ville gjort igjen og igjen. Et land så misforstått, fremstilt så feil og nærmest med propaganda fremstilt som farlig å usikkert, men som virkelig er et lite paradis på jord. Så mye vakkert, så mye flott arkitektur og kultur, men med så lite turisme. Tenk deg å stå alene på Times Square, da kan du forestille deg hvordan det å være turist i Iran oppleves.

Mye av det jeg skriver er skrevet i nåtid. Altså underveis. Dag for dag, dermed vil der herfra og noen dager frem være vinklet litt annerledes. God reise!



Jeg sitter på Aspire loungen i Amsterdam. Har sittet her en time snart. En svært liten lounge, med utrolig mye folk. Tydelig at de har litt mer kunder en det er plass til, men jeg fant meg nå en plass, litt trangt, men stor nok for meg og Macbooken. Venter på boarding for Iranairs rute 724 til Teheran, via Praha. På grunn av sanktsjoner, så må vi via Praha for å få fuel. Hvorfor Praha tillater, som også er i et EU land, mens Amsterdam ikkje gjør, vett jeg ikke. EU er EU, og EU er ikke likt. 

Nu Instappen på Iranairs IR724 til Tehran v/ Praha.
Blir spennende å flyr Iranair, hvor jeg kanskje er den eneste vestlige ombord. Det var hvertfall ikke så mangen ikke-iranere i innsjekk køen. Flyet som skal ta meg til Iran er en Airbus A310. En nokså ukjent maskin for mange, som er «lillesøster» av den større A300, som er betydelig mer kjent, og også mer produsert. 

EP-IBK Airbus A310 ved gate i Amsterdam.

Flyet ble levert til Iranair i 2004, men fløy 9 år i Afrika først, så nærmer seg nå 23 år gammel. 
Har booket meg selv i business, og ut fra bildene og se, så er det ikke noe 2015-års utgave jeg har foran meg. Setene er nok de samme som for 20 år siden, så det kan bli en spennende opplevelse. Noe Iranair kan, er mat. Så om jeg ikke sitter godt, så får jeg hvertfall spise bedre.


Lett måltid servert mellom Amsterdam og Praha.

Så var vi kommer oss videre fra Praha. Etter en liten time på bakken for å fylle tankene er vi på endelig på vei mot rett destinasjon. 
Vi kom oss noe sent ut ifra Amsterdam på grunn av problemer med broa, men bedre sent en aldri. Like etter take-off fra Amsterdam ble det servert et lett måltid, bestående av noen smørbrød med skinke, noe syltet (som er en "spesialitet" i Iran), stor skål med pestasjnøtter og noe søtt, som besto av en kake med er sukkerfyll og et sjokoladehjerte fylt med marsipan. Ikke en veldig kulinarisk opplevelse, men mettende. Iranair er, som så å si hele den arabiske verdenen veldig tør, det vil si, ingen alkohol, men juice kan dem. Fikk valget mellom 6 forskjellige juice. Tomat, appelsin, eple, mango, gulrot og ananas. Imponerende.

Kabinen har noe nostalgisk over seg. Den bærer godt preg av å være designet på starten av 90-tallet, med tilhørende seter. Setene er store, med noe nedleggbar rygg og fotstøtte. Ingen underholding, og heler ingen elektronisk styring, men for en 5 timers flytur så er dem midt i blinken. Er dype og meget behagelige. Som en godt brukt stressless.

Et nytt måltid ble servert en god time etter avgang Praha. Her ble det først servert et brett med noe pålegg og rundtstykke, sammen med litt salat og en dessert. 2 kalde på rad, tenkte jeg, da får vi nok et varmt måltid før landing, så jeg spiste opp alt, også desserten. For da jeg trodde de skulle komme å samle inn brettene igjen, kom dem rullende med et bord fylt av mat. Og jeg mener FYLT med mat. Her var det lam, kylling, storfe, laks, ris og grønnsaker. Nesten som å være på buffet resturant. Her var det virkelig mye godt, og akkurat da angret jeg på at desserten allerede lå i magen. 
Maten smakte helt fantastisk. Her traff de på alle punker. Det er ikke uten grunn Iranair går under det noe spesiele navnet "The Flying Iranian Restaurant".


En form for forett.

Kylling og lam. Utsøkt mat!

Etter dette ble det trillet inn et stort frukt-fat, med et fantastisk utvalg av, druer, pærer, dadler, epler, appelsin og banan. Nei takk! Jeg er mett! Til slutt var det dukket for te, og det kommer vell ikke som noen overraskelse at også her var utvalget stort. Tror jeg telte 12-13 forskjellige te-sorter. 

Iranair har et hardt produkt (seter og underholding), som er langt under par i 2015, men når det kommer til det myke, så er det over all forventning, og mer enn va en kan forventa av de fleste selskaper. Her er det lett å la seg begeistre. Akkurat som flyet står stille på 90-tallet, så gjør også serveringen det. Her er ingen vekt tatt hensyn til, her er det eleganse og still, alt har sin plass. Alt er merket med Iranair, ingen tvil.

Men nå som solen er på vei ned, kabin-lyset er dimmet og en merkelig Iransk film spilles av på den 40" store skjermen lang foran på veggen, merker jeg at øynene faller sammen. Her må det kviles. 


Business class Iranair Airbus A310.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar