lørdag 26. september 2015

Om masteroppgaven, forurensing og Kinas miljøkatastrofe

En fem år lang utdanning innen økonomi har endt ut i en stor masteroppgave. Det har vært altoppslukende, tidkrevende, stressende og veldig gøy. Jeg har skrevet om ting jeg finner veldig interessant, og noe som jeg synes er viktig å sette et fokus på. Forurensing i Kina har vært i mitt hode i 7 måneder, og endelig er resultatet her. Jeg kan lene meg tilbake, fornøyd og stolt samtidig, og med en toppkarakter på vitnemålet. Jeg er utrolig takknelig for alle rundt meg som har vært på min side og latt meg bruke av deres tid og tålmodighet. Jeg har blitt utfordret og læringskurven har vært bratt, men samtidig har det gitt meg så utrolig mye. Nå ligger oppgaven min på nettet, på sidene til Universitetet i Stavanger, og jeg er stolt over hva jeg har laget.

Her finner du oppgaven min. Den er kanskje for spesielt interesserte, og fagutrykk kan være noe tunge for de utenom økonomifaget, men oppgaven setter fokus på noe allment viktig, nemlig den store miljøkatastrofen i dagens størst voksende økonomi, nemlig Kina. Ta deg gjerne noen minutter, les sammendraget, innledningen eller bare konklusjonen. Det meste er egentlig oppsummert i disse delene. Sammendraget kan du lese under bildet.

Fra vår ferietur til Shanghai i 2011
Sammendrag
Kina har opplevd en enorm økonomisk vekst siden 1970-tallet, noe som ofte blir referert til som et økonomisk mirakel. Det er også den store økonomiske veksten som har ledet landet inn i dagens miljøkrise. Stadig høyere miljøutslipp fører blant annet til høy forurensing i luften, innsjøer og elver. Formålet med denne oppgaven er å se på sammenhengen mellom økonomisk utvikling og forurensing for provinser i Kina. I denne oppgaven har jeg estimert eksistensen av miljø-Kuznets-kurver for provinser i Kina i årene 1997-2010. Miljø-Kuznets-kurver kan beskrives om forholdet som oppstår om inntekt og forurensing per innbygger først har en positiv sammenheng, og etter et vendepunkt, en negativ sammenheng. Dette vil ta fasong som en invertert U-kurve, og er en omdiskutert teori i litteraturen om miljøøkonomi. Litteraturen innenfor fagområdet diskuterer om en slik sammenheng mellom økonomisk utvikling og forurensing betyr at et bedre miljø vil oppstå av seg selv ved økonomisk utvikling, eventuelt om noe av prosessen vil skje automatisk. Det er imidlertid ofte påpekt at eksistensen av miljø-Kuznets-kurver er et resultat av at befolkningen stadig blir mer miljøbevisste etter hvert som mat og overlevelse ikke lenger er en bekymring. Dette vil derfor påvirke befolkningens prioriteringer, og et resultat vil være at mennesker blant annet vil redusere sine forurensingsutslipp. Jeg har hentet inn data for forurensingsutslipp fra provinser i Kina for miljøindikatorene svoveldioksid, sot, støv, fast avfall og vannavfall. Ved å bruke paneldata, estimerte jeg i denne oppgaven at forholdet mellom økonomisk utvikling og forurensing kan beskrives av kurver med fasong som en invertert-N for provinser i Kina. En invertert N-formet kurve vil oppstå når forholdet mellom økonomisk vekst og forurensing først har en negativ sammenheng. Etter et vendepunkt vil denne sammenhengen bli positiv. Kurven vil så nå et andre vendepunkt, hvor sammenhengen på ny blir negativ, og man forventer at videre økonomisk aktivitet fører til en reduksjon av miljøutslipp ved et høyt inntektsnivå. Jeg diskuterer også de miljømessige utfordringene og politiske implikasjonene Kina har møtt gjennom den høye veksten de siste 30 årene. Videre presenterer jeg teori og litteratur innenfor fagområdet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar