torsdag 26. juni 2014

Stuck in Santiago


Nå skulle vi egentlig vandret blandt maoier på Påskeøya, omgitt av hav så langt øye kan se, og tråkket i fotsporene til Thor Heyerdahl. Men vi er fremdeles i Santiago, og kommer oss etter et litt uheldig tilfelle av mageinfeksjon. Vi er nå på bedringens vei, heldigvis, og tar turen ut til Påskeøya i morgen. Vi hadde planer om å være i Santiago etter vi var på Påskeøya. Vi valgte derfor å bytte om på rekkefølgen, og reiser rett hjem etter vårt besøk på øya. Grunnen til at vi utsatte vår reise ut der er pågrunn av mangel på sykehusfasilitete på Påskeøya. Vi trengte lege og medisiner, og Santiago var derfor perfekte stoppested for nettopp dette. Heldigvis kan vi fortsette turen vår i morgen, og gjett om vi gleder oss.

Vi har friske nok til å utforske byen litt i dag. Santiago er hovedstaden i Chile, og ligger omtrendt midt i landet. Chile er et langt land som er hele 4300 km lang, og bare 430 km bredt på sitt bredeste. Her er det kaldt, og vinter. På Starbucks har de tegnet snømenner på tavlene sine, og i butikkene selger de boblejakker og vintersko. Bladene på trærne er brune og oransje, og halvparten ligger på bakken. Temperaturen er mellom 5-10 grader, og det er rart å forstillle seg at det er sommer hjemme. Vi klarte imidlertid å holde varmen sånn noenlunde.



onsdag 25. juni 2014

Inkatrail og Machu Picchu

Vi har gått 40 km, 12 000 trappetrinn, opp 1200 høydemeter, og ned igjen. Vi har svettet, grått og jublet. 4 dager på inkastien er over, 3 netter i telt, og do i bakken. Vi klarte vår drøm, nemlig å gå Inkastien til Machu Picchu. Vi kan enkelt si at det har vært en av de mest forferdelige og mest fantastiske opplevelsene vi har hatt. Vi har lært mye historie, om inkaene og spanjolene. Vi har fått nye bekjentskap fra alle kanter av verden, og vi har fått testet hva kroppene våre egentlig er gode for. Men en ting er sikkert; aldri igjen!

Vi har tatt x antall bilder, og jeg ønsker å gjøre et skikkelig blogginnlegg om turen når jeg kommer hjem, med de beste bildene og beskrivelsene. Derfor vil det komme et innlegg senere, men her er et par bilder som forsmak.


onsdag 18. juni 2014

Sacsaywamán og alpakkaer

Nå begynner vi å bli litt avklimatiserte, og vi trives mye bedre her oppe i høyden. Hodeverken, og kvalmen har gitt seg, men vi kjenner at vi blir raskt anpustne, og lurer nesten på hvor kondisen forsvant. Håper vi er ferdige med alt som heter høydesyke for denne gang. På grunn av ar vi var litt reduserte i går, sparte vi litt av aktivitetene til i dag. Vi hadde nemlig lyst å gå til Sacsaywamán, (ruinrester 200 meter over byen) uttales som "sexy woman". Litt festlig når de lokale roper sexy woman, og egentlig bare lurer på om det er der du er på vei. Tok litt tid før jeg skjønte det. 

Klokken 9 var vi på beina, anpustne etter de første 10 høydemeterene, men bare 190 meter igjen å bestige. Vi kom oss opp, etter x antall pauser, og én liter vann fortært. Sacsaywamán er nemlig ruiner som ligger 200 meter over resten av Cuzco. Dette er de ruinene som har størst betydning i nærhet av Cuzco. De stammer både fra religiøse og militære aktiviteter. Mye av ruinene er imidlertid ødelagt da de lokale ofte gikk her for å hente byggesteiner til å bygge nye bygninger nede i byen, og det er derfor bare de største stenene som ligger igjen. Den ene stenene er så tung at den veier 300 tonn, og man kan begynne å lure på hvordan man flyttet den i inkanes tid. I tillegg til å se på ruinene er det en fantastisk utsikt over byen. Vi fikk også vårt første møte med alpakkaer på vei opp her. Noen ville og noen ikke fult så ville, og som ville ha en liten slant for å bli klappet, men hva gjør man ikke for disse søte damene som har kledd seg opp for å tjene noen kroner til dagens middag. 



Cuzco og høydesyke

Nå befinner vi oss på stoppsted nummer 2 for denne turen. Vi er bare inne i andre dagen på ferien, og har allerede komt oss videre. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg var ikke Lima noe særlig, og vi gledet oss derfor til å komme til Cuzco. Vi var imidlertid litt bekymret for hvordan høyden ville virke på oss, da vi nå befinner oss 3400 meter over havet.


mandag 16. juni 2014

Ny by i nytt land på nytt kontinent

Da har vi for første gang krysset ekvator og befinner oss nå i ett nytt kontinent; Sør-Amerika. Vi er nå i Peru, hvor aplakkaer, eventyrerer, kokainsmuglere og lommetyver lever i skjønn forening. I går brukte vi hele dagen på flyet. Først reiste vi med KLM til Amsterdam, så fløy vi videre med KLM direkte fra Amsterdam til Lima. En lang flytur på nær 13 timer. De første 8-9 timene gikk ganske greit, de resterende 3-4 timene gikk seint. Flymaten var til min store begeistring ganske bra. Jeg har alltid vært litt kresen til flymat, og synes generelt at det er smakløst og kjedelig. Tror gjerne både jeg og KLM har skjerpet oss med årene. Pizza, pasta og is på flyet; jatakk KLM.

søndag 15. juni 2014

Starten på et nytt eventyr

Da var vi i gang. Vi har komt oss til Amsterdam, og sitter for øyeblikket og venter på vårt neste fly som skal ta oss direkte til Lima. Det ble en tidlig morning, med en vekkerklokke som stod på 04:00, og en flyplass i Stavanger som var overfylt med solklare nordmenn på vei til Tyrkia. Vi har imidlertid pakket med fleecejakker, ullundertøy, luer og votter, og er klar for reise til andre siden av ekvator hvor vinteren herjer.