onsdag 2. april 2014

San Francisco



“San Francisco itself is art, above all literary art. Every block is a short story, every hill a novel. Every home a poem, every dweller within immortal. That is the whole truth.” -William Saroyan

Ingenting føles mer riktig enn å traske ut fra en varm flyplass, litt sliten etter en lang reise, og litt sulten etter middelmådig flymat, enn lukten av utlandet. Lukten av nye eventyr, og dager i siktet som er fylt til randen av det vi elsker: eventyr. På denne turen slo det meg, det lukter tobakk. Men likevel, dette forblir min lukt av utlandet. Vi reiser for å oppleve eventyr, for å kunne krysse en til by av på listen, for å kunne si når vi blir gamle: ”der var jeg”, og fortelle våre oldebarn om hvordan verden var når vi var unge. Hva er vel ikke livet uten ting å se tilbake på, minner, og ting å glede seg over, ting å oppleve. Jeg er veldig takknemlig for alle plassene jeg har sitt og opplevd, og gleder meg utrolig til alle de plassene som jeg skal se i fremtiden. Men nå, målet med dette blogginnlegget: San Francisco!!


San Francisco, ”The City by the Bay”, ”Paris of the West”, ”The Golden City”, byen har mange kallenavn, og alle kan beskriver byen på sin måte. Innbyggerne kaller den bare for ”The City”, som vel egentlig er enklest. Hvordan skal man begynne å beskrive en by som dette. Den er ikke som New York, heller ikke som Paris, og ikke som noen av de andre byene jeg har vært i. Den er rett og slett noe for seg selv. San Francisco, med bratte bakker opp, og bratte bakker ned, høye hus som ligger tett i tett, byggefelter  i bakker som er så bratte at veiene går i sikksakk, fordi biler på 20-tallet ikke klarte å kjøre der. San Francisco er kjent for all sin tåke, sitt gamle fengsel; Alcatraz og ikke minst, de utallige jordskjelvene. To uker før vi reiste ble det målt et jordskjelv på 6,9 i styrke. San Francisco er imidlertid så godt sikret for jordskjelv, at de nært sett skal tåle alt. Nesten annenhver dag er det jordskjelv i byen, da byen ligger rett over to kontinentalplater. 

Vi reiste med KLM til Los Angeles onsdag 12.mars. Turen tok omkring 10 timer, som for det meste ble brukt til å se film, se ut vinduet, og å spise flymat, (som forresten var bedre enn vanlig). I Los Angeles reiste vi videre med Delta til siste destinasjon, og mål for turen; San Francisco. Her skulle vi nå tilbringe de neste 4 nettene, før vi skulle ta den lange veien hjem igjen. 23 grader, strålende sol og ingen tåke. Perfekt vilkår for noen fine dager. Døgnville som vi var, (8 timers tidsforskjell), sovnet vi rask samme dag, men våknet raske og utkvilte kl. 5.30 neste morgen.



Byen våkner
Den første dagen brukte vi til seightseeing. Gjøre de typiske turisttingene, og ta de obligatoriske ”vi-var-her”-bildene, som kanskje noen synes er ekstremt kjedelige, mens jeg er ganske glad i. Jeg liker å se hva som er spesielt med byene jeg besøker, og ikke bare se innsiden av prøverom og butikker, selv om det er billig i USA. Jeg må innrømme det ble litt titting i butikkene også, men alt til sin tid.

San Francisco har mye å by på, og vi startet med å spise frokost på en typisk amerikansk Diner, der vi fikk bacon, egg, toast, hashbrown, appelsin juice og kaffe. Alt en måtte ønske til en god amerikansk frokost. Etterpå var det tid for å teste ut byens bevegelige antikvitet. San Francisco er kjent for sine berømte Cable Cars. Det er tross alt ikke orginalene som kjører rundt i byen, men det ser slik ut. Disse ble laget til byen da hestene ble for dyre i drift til å frakte folk og fe opp og ned de bratte bakkene i byen. I tillegg var det flere hester som ikke klarte å dra lasset, og falt ned bakken, og i sin død. Det som er spesielt med trikkesystemet i San Francisco er at de kobler seg på en kabel nede i bakken, som vognen blir dratt opp bakkene med. I kryss må de sleppe kabelen, og slik fungerer det. Kabelen stopper aldri, og vognene kan kun bevege seg ved å koble seg på denne. Utviklingen av banen starter i 1870. På disse vognene kan man sitte ute, sitte inne, stå inne eller det som er mest spennende, henge på utsiden. Dette fikk Sebastian prøvd ved en anledning. I dag er de gamle vognene som går på dette transportnettet for det meste forbehold turister. Køene kan være lange, og avgangene sjeldne, uansett klarte vi å få med oss et par turer over fjelltoppene som preger byen.           








Lombard Street, kjent for å være verdens mest svingete vei, selv om dette ikke er sant. Den er vertfall verdens mest kjente svingete vei. Kanskje vanskelig å skille forskjellen. På 1920-tallet var dette en bakke som var alt for bratt for biler å kjøre, og resultatet ble en svingete vei, med åtte hårnålssvinger, og en turistattraksjon, og et kjent motiv av byen.





Neste stopp på listen er Chinatown. Verdens største Chinatown utenfor Asia, og den første til å komme i Nord-Amerika. Her fant vi ut at vi ikke trengte å kjøpe suvenirer når vi var på besøk i Asia, da de solgte akkurat de samme tingene her. Kanskje de har handlet på samme plass som oss, hvem vet? Vi fikk uansett med oss følelsen av Asia, luktene, inntrykkene og ikke minst menneskene. Asia er nesten blitt vårt ”andre hjem”, der ute i den store verden.



Til slutt, dagens siste stopp; ”The Pastel Painted Ladies”. Byens mest kjente postkortmotiv. Her, i enden av Alamo Square Park kan man sitte i gresset å se ut over byen, nyte freden fra parken, varme seg fra sola som skinner, se på alle menneskene som springer forbi, vifte litt med tærne i det grønne gresset, høre på fuglene som synger, mens de fem fine damene (husene), alle kledd i nydelige pastellfarger, står pent på rekke i forkant av utsikten. Jeg tror ikke husene er kjente for mer en å være byens mest brukte postkortmotiv, men du for et motiv, og ikke minst, for et symbol på San Francisco.






Dag to, og dagen for å reise til fengselet. Alcatraz. Øyen har blitt brukt til litt av hvert før det ble fengsel, både militær aktivitet og annet. Fengselet som vi kjenner på øya i dag ble åpnet  som et føderalt fengsel i 1934, og var dette frem til år 1963. Fengselet ble benyttet som et høysikkerhetsfengsel, og huset noen av Amerikas farligste menn gjennom tidene. Selv om ”The Rock”, kallenavnet på øya, ikke ligger langt fra San Francisco, er rømningsmulighetene veldig vanskelige. Vannet rundt er iskaldt, og full av sterke strømmer. Selv om det er gjort flere rømningsførsøk på øya, er det ikke kjent om noen som var vellykket. Det er likevel noen fanger som aldri ble funnet igjen. Enten endte det med død i fluktforsøket, eller så har de levd en plass som ingen vet om. Hvem vet?













Heldigvis fikk jeg være med båten tilbake å gå på Johnny Rockets


Johnny Rockets! One and only!!! 
Vi hadde bestilt leiebil, som vi skulle kjøre over den kjente broa: Golden Gate. Det ultimate symbolet på San Francisco. Planen var så å kjøre til San Jose, og besøke Apples hovedkontor, noe Sebastian så veldig frem til. Her var vi en liten stund, før vi kjørte innom en Wallmart, og så kjørte tilbake til San Francisco. Vi kjørte opp til Twin Peaks, dette er to fjelltopper som ligger nær San Francisco, og som har en utrolig utsikt over byen. Neste stopp på listen var å kjøre over broa, en gang til, for å kjøre opp i fjellene. Både for å kunne ta noen fine bilder av Golden Gate broa, men også for å nyte utsikten. Det er helt fantastisk å være på disse toppene rundt byen. Man føler seg liten, men på samme måte del av noe større. En kjøretur som absolutt er verdt å ta. Det er flere plasser det er laget til for å kunne stoppe å se på broen. Vi fikk også med oss solnedgangen. Øyeblikket hvor solen gikk ned bak bygningene, og alle de tusen lysene i byen ble tent.



Apples hovedkontor i San Jose

Twin Peaks

Golden Gate Bridge






Dag 3, også siste hele dagen i byen. Nå var det endelig tid for shopping. Vi hadde ikke shoppet noe særlig før nå, men litt shopping er alltid kjekt. Vertfall i et så billig land som USA, der man får mye for pengene. Det ble litt dilldall på begge, noe nødvendigheter og andre ikke fullt så nødvendigheter. Vi tilbrakte også tid på Fishermans Warf. Dette er i disse dager en kjent turistattraksjon, og veldig tilpasset turister. Består for det meste av butikker, resturanter og muligheter for å kjøpe sjømat, være med på ulike cruise på fjorden. Vi fikk også hilse på Sjøløvene som bor her langt kysten av byen. Vi har forresten fått en ny favoritt på matfronten som er verdt å nevne: The Cheesecake Factory, som har noen utrolige ostekaker. Vell å merke er de stooore, og umulige å spise opp, men gode, det er de!










Hjemreise. Alltid trist. Jeg vil alltid være noen dager til, og helst aldri reise hjem. Jeg har funnet ut at det ikke er slik ting fungerer, og man må hjem når man må hjem! Flyet til Amsterdam gikk midt på dagen fra byen, så den andre halvdelen av dagen brukte vi til å gå opp Nob Hill, den høyeste toppen i byen. Vi fant også frem til Cable Car Museet, hvor de eldste vognene stod utstillt. Det er også her alle kablene til banen blir drevet fra. Mye bråk og varme, men veldig fascinerende.

 “We live in a wonderful world that is full of beauty, charm and adventure. There is no end to the adventures we can have if only we seek them with our eyes open.” – Jawaharial Nehru

Guro

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar