søndag 16. februar 2014

Ilyushin 96 - På jakt etter en forfallen kjempe.

Etter flere dager med intensiv tenking, bestemte jeg meg for å gjøre alvor av planen om å fly Aeroflots eneste gjenværende russisk-bygde langdistansefly, Ilyushin-96

Etter flere uhell med eldre fly i Russland de siste årene, har den Russiske stat ønsket å forby passasjerflygninger med fly som er over 20 år. Dette samt en økende oljepris og vedlikeholdkostnader på flytypen, har gjort at flytypen de siste årene har vært dyr å holde i drift. Så nå har Aeroflot bestemt seg for å fase ut flyet raskere en tenkt. Siste flygning skal nå etter planen være 30 mars, og ettersom jeg har 2 kommende USA turer feb/mars, så var det nå eller aldri. 

Booket billetten fra Oslo til Mosvka videre til Istenbul bare 2 dager i forveien til den lille sum av 1200kr, og med en ungdomsbillett fra SAS til Oslo og bruk av noen KLM poeng fra Istanbul til Stavanger, rundet turen akkurat 2000kr. I mine øyne billig moro, for 25 timer og 30 minutter med mye fly og lite søvn.

Slik ble reiseruten. Stavanger til Oslo til Moskva til Istanbul til Amsterdam til Stavanger.


Etter en dag mye forsinkelse på Oslo flyene, var jeg veldig stresset i timene før, om jeg hadde nok tid i Oslo til å rekke flyet videre til Moskva. Ettersom jeg hadde booket 3 forskjellige billetter, var jeg veldig avhenging av at alt gikk på rute. Fly etter fly til Oslo ble halvtimer og timer forsinket og jo nærmer avgang jo høyere ble pulsen. Flyene ble heldigvis rullert til min fordel, og da mitt Oslo fly kom 2 timer sent inn fra TRD, men i god tid til å gå på rute til OSL kunne jeg slappe mer av, selv om pulsen forble høy til flyet pushet noen minutter før rute. Det ville jo vært katastroffe om jeg ikke rakk mitt fly i Oslo. 

En rutineflygning til Oslo unnagjort på 40 minutter. Som vanlig tilbys det gratis kaffe og te, mens annet må kjøpes hos SAS. Ingenting fristet denne kvelden så jeg la meg ned å lukket øynene. 

Ankom Oslo før rute kl 2220. Til og med Oslo var rolig så sent på kvelden. Det meste var stengt, så det var bare å gå rett til ny gate. Ble stående noen minutter i passkontroll da flere russere skulle både sjekkes og stemples ut av landet. I gaten var det tydelig at det var OL i Russland. Her var det mye nordmenn med flagg.



Bording startet 30 minutter før rute kl 2310. Må si jeg ikke var imponert over at bordingkort printet ut hjemme gjennom "online check-in" ikke kunne leses i gate, og en lang kø av oss måtte bordes manuelt, noe som tok tid. 

Alt tok tid på denne flygningen, noe som skulle vise seg å gjelde Aeroflot generellt, og dørene ble ikke lukket før 2345, 5 minutter sent. Lang tid gikk det også før de 2 moterene på denne Sukhoi Superjeten kom igang, og klokken passerte midnatt da vi etter deice tok til skyene, inn i natten mot Moskva.

En rask titt i Aeorflots magasin. Her var det mye OL, ja.

Og et bilde av flyet jeg skal fly. Kun 3 stk igjen i Aeroflots flåte. En gang hadde de 10 stk.

Raskt etter avgang ble den servert en runde med drikkevarer før jeg sovnet stille inn, og ble vekker da de servere mat. Ettersom dette er katogorisert red-eye så hadde jeg planer om å bruke tiden på soving fremfor mat, så takket nei og forsvant igjen. 

Våkent da det gjensto 20 minutter og kabinen ble gjort klar til landing. Gjennom hele nedflygningen satt jeg i halvveis våken tilstand og tenkte på hvorfor dette flyet ikke solgte bedre. Dett holdt da veldig høy standard til å være det vi tenker er russisk bygd. Fin lys kabin med en 2+3 layout, her tilsa ingenting at dette ikke kunne vært bygd av Airbus eller Boeing. 

Ute var det mye tåke, men plutselig smalt vi i rullebanen og jeg ble plutselig minnet på at dette ikke var vestlig. Om dette kunne være pga vær, eller bare uheldig pilot kan jo også være, men dessverre var første tanken at dette er er typsisk russisk. Her ristet det og smalt, lysene blinket en gang eller 2, men så stilnet det og alt var tilbake til normalen da vi svingte av rullebanen og ble ønsket velkommen til Moskva, hvor klokken nå var 0530 lokal tid. 

Et litt dårlig bilde, tatt med mobilen av RA-89022. En Sukhoi Superjet 100. Flyet som tok meg fra OSL til SVO.
Ble parkert på remote stand og busset til terminalen. Fort gjenompass og sikkerhertskontroll og jeg satte kursen mot "hotellet", ett "capsul" hotell tenkt for de med lang connection. Dette var hotellel Edward Snowden bodde på når han satt fast i Moskva i påvente av asyl. Her kunne jeg slappe av noen timer, og få den søvnen jeg trengte for å holde ut en hel dag. 

"Hotellrommet" mitt i Moskva. Minnet mye om en innvendig lugar på en cruisebåt. 

Etter 3 timer med bedre en flysøvn og en herlig dusj bare det ut i avgangshallen og mot utgang 28, og hele turens høydepunkt, å fly Ilyushin 96 til Istanbul, men på gate var det verken fly eller personal, og  ikke før 20 minutter før rute ble det informert  om 1 times forsinkele pga sent innkomet fra fra Uzbekistan.

RA-96008 som skulle ta meg til Istanbul.
10 minutter før opprinelig avgangstid kom flyet til gate. RA-96008, bygget og levert til Aeroflot i 1993. Og jeg må si at det er et "merkelig" fly på flere måter. Det mest fasinerende var at mat og drikke ble lastet inn på nedre dekk, dvs samme dekk som bag. Det finnes nemelig 2 heiser ombord som så løfter maten opp når den skal serveres, fra galleyet under passasjerdekket. En annen ting å merke seg er at det ikke finnes baggasjehyller over midtsetene. Noe som gjør at flyet får en enorm kabin, og det føles ikke så trangt. 

Mat og drikke blir lastet ombord. Spesiel plass å gjøre det på, sammenlignet med vestlige fly. Plassbesparende.

Bording begynte kl 1150 og akkurat som i Norge er det første mann ombord som tydlgvis gjelder. Ingen respekt for priority eller høytalerbeskjeder. Også her gikk det treigt, etter bording completed tok det enda mer tid å få pushet og startet. Det er kanskje noe med disse russiske flyene, eller Aeroflot? 

1 timer og 15 minutter forsinket, dvs 1240 lokaltid tok vi av i rettning Istanbul. Om folk snakker om en dårlig climbrate på A340, så er ikke IL96 noe bedre, sakte men sikkert gikk det oppover.

Matservering.

Drikke servering kom igang, og selv om en tenker Russland og Vodka som en og samme, så var det "no no" ombord. Tok da en eplejuice og fikk valg mellom Kylling eller Beef. Gikk for kyllingen som var biter i saus, med bønnespirer og potetmos. Smakte bra, og godt var det med mat. Da der var 12 timer siden forrige måltid, hjemme før jeg dro. Resten av flighten gikk rolig for seg, slik flygninger som oftets gjør etter måltidet er servert. På grunn av alder så er det ingen underholdingsystem ombord i disse russiske metaltubene så da brukte jeg tiden på å skrive det dere leser nå.


Kabinen sett bakfra. Stor og romslig, og høyt under taket. 

Samling av 6 toaletter helt bak. Godt det ikke er noen galley også her, fordi her luktet det æsj.


Kabinen sett forfra etter landing. Liker fargene.

Landet i Istanbul ca 1 time etter rute, og bruke igjen lang tid for å komme oss til gate. Hva det skyldes vites ikke, men ca 1 time og 20 minutter etter rute parkerte vi. Ingen planer i Istanbul, så her var det bare å komme seg tilbake i avgangshallen og vente. Forsto etter hvert at på grunn av smal taxebane i Istanbul, må større fly følges av bil til gate, men dette kan jeg ikke bekrefte.

I utgangspunktet hadde jeg 4 timer å vente i Istanbul, men pga forsinkelsen var jeg nede i litt over 2 timer og 30 minutt. Så da var det bare å vente. KLM landet på rute, og med et bakkestopp på 1 time og 15 minutter, var det god tid å snu, og boarding begynnte en god halvtime før avgang. Her var de veldig flinke med priority og jeg gikk ombord som en av de første. Hadde byttet sete like før innsjekk stengte slik at jeg fikk en hel 3-seter for meg selv på rad 25. God benplass og masser av plass over 3 seter. 

Selv om det er gøy å fly nye selskap og flytyper, er det alltid like godt å komme "hjem" til KLM. Ombord i Econemy sprang det 3 flinke jenter og serverte et god kylling måltid, og drikketrallen kom titt og ofte, så da var det bare å lene seg tilbake å nytte turen over Europa inn i solnedgangen.

Smakfult kyllingmåltid hos KLM.

Rute tid på 3 timer og 45 minutter ble til en effektiv flytid på 3 timer og 20, og vi landet i Amsterdam godt før rute, etter er stormfull innflygning. Må si at det er ganske kjedelig å være i Amsterdam alene, er ingen å dele inntrykkene med. Fordelen da er jo at jeg kan gå i loungen å slappe av, da kortet mitt ikke tillattet å ta med seg en gjest. Oppholdet litt under 2 timer gikk tålig fort, så da var det bare å finne veien til gate D64 og sette seg ned og bare cruise hjem til Stavanger igjen. 

Og det fører oss til ditt vi er nå. Nå sitter jeg her på flyet, over nordsjøen på vei hjem. Siden jeg startet igår kveld kl 2135 med SAS fra Sola, har jeg tilbrakt presis 12 timer, av 25 timer og 5 minutter ombord i fly. Vært innom 4 land, 5 flyplasser, 3 flytyper, og for første gang har jeg fløyet russisk produserte fly. Det enne hold standard som vesten, det andre bar preg av å ha vært produsert under sovjettiden, men nå som flytypen pensjoneres er det kjekt å kunne krysse den av på listen.

 Og nå som serveringen kommer rundt, takker jeg høflig nei. Hun skulle bare vist hva jeg har spist det siste døgnet. Ikke annet en det flyvertinnene har servert, så det at jeg nå skal hjem, gjør at jeg takker nei, i håp om at det venter noe bedre hjemme. Så har jeg funnet ut at jeg fint kan leve et døgn på flymat og drikke. Og nå som vi går inn for landing, så avslutter jeg dette kapittelet og gleder meg til neste gang jeg kan fly europa (eller verden) rundt i jakt etter ny flyopplevelser

Takk!!

(Stor takk til Guro, min kjæreste, som lot meg og støttet meg i avgjørelsen om å gjennomføre reisen, selv alene. TAKK!)


Sebastian Roxman, ombord KL1205, 14.02.2014

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar