onsdag 29. juni 2011

Den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea..

Siste dag i Seoul er snart over, og mørket faller over byen. Idag, i det tuge regnværet, har vi vært på dagstur til den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. Den demiliariserte sonen mellom Nord og Sør ble lagt rundt den 38 bredde grad når våpenhvilen mellom de 2 statene ble skrevet under 27 Juli 1953, som avsluttet Koreakrigen. Det er siden våpenhvilen aldri signert en fredsavtale, noe som gjør at landene fremdels å regne er i krig. Dette gjør at spenningen er stor innenfor den demilitariserte sonen. Den demilitariserte sonen går fra kyst til kyst, 248 km lang, er 4 km bred, ca 2 km på hver side, og i sentrum går landegrensen, som skiller Nord fra Sør. Inne i den demilitariserte sonen finnes det lite sivilt liv, det meste er militært. Selv om det ikke er lov med militær aktivitet innenfor sonen, så brukes store deler av begge lands militære styrker, til patruljering og kontroll. Det finnes dog et par untak, på Nord-Koreansk side ligger byen Kjong-dong, og bare 1,8 km sør, på Sør-Koreansk side ligger byen Daeseong-dong. Hver by har sitt hjemlands flag heist på en flagstag. I sør 98 meter høy, mens i nord 160 meter høy, hvor flaget veier 300 kg. Det sier her i sør, at byen på nord, er en propoganda by, hvor ingen bo. Den ble bare bygget for å vise sør, "se, hvor bra vi har det".

I sentrum av den demilitariserte sonen finnes Joint Security Area, JSA, eller Panmunjom. Det er her nord og sør møttes til forhandlinger, og er den eneste plassen hvor enn kan krysse grensen uten visum. På begge sider, står soldater, side om side, uten å se, røre, eller snakke me hverandre. Mellom byggningen som forhandlingene foregår i, skilles landegresene ved en 15 cm høy betongkloss. Nord-Koreanske soldater har ordre om å skytte for å drepe før noen kommer over, så her gjelder det å holde seg på rett side. Her er grensen sett fra Sør mot Nord.


Og her fra Nord til Sør. Og ja, vi har vært på Nord Koreansk side.



Guro foran en Sør-Koreansk soldat, som står på grensen mellom Nord- og Sør-Korea.


Åpne bildet nedenfor i full størelse (trykk på det), og legg merke til den Nord-Koreanske soldaten som står under skiltet med koreanske skrift og ett vindu til venstre. Legg også merke til personen som sitter i vinduet ett vindu til venstre for soldaten (kun skikkerten synes mellom gardinene).


Jeg kan dessverre ikke nevne alt her, så dere må nesten gå inn å lese litt om dette selv, om det er av interesse. Men nederfor ser dere et bilde av "the bridge of no return". Broen ble brukt til å utveksle mennesker fra nord til sør og omvendt ved krigens slutt. De som valgte å gå over, kommer aldri tilbake. 


Tidligere på dagen hadde vi vært nede i den 3. tunnelsen. Den ble funnet av Sør-Koreanske styrker i 1978. Tunnelsen er 1,6 km lang. 1,2 km på Nord-Koreansk side, og 400 meter på Sør. Tunnelen er 2x2 meter 73 meter under bakken. Det var dessverre ikke lov å ta bilder her nede. Tunnelen er 1 av 4 tunneller funnet av Sør-Koreanske styrker, ingen vett hvor mangen som egentlig finnes. Den 3. tunnelen er stor nok til å frakte en hel divisjon med våpen gjennom på 1 time (noe som utgjør 10 000 mennesker og våpen), for å kunne utføre et angrep på Seoul.


Vi besøkte også Dorasan Jernbanestasjon, som er den nordligste togstasjonen i Korea. Herfra går toget videre inn i Nord-Korea og helt til hovedstaden Pyongyang. I 2007 gikk første tog på over 50 år mellom nord og sør. Selv om det har vært flere togturer mellom landene er det for tiden lite aktivitet på jernbanen.




Det finnes så mye mer å fortelle om denne spennende, spesiele turen, men jeg kan ikke skrive en hel stil. Så den som lurer får spør, er utrolig hvor mye man lærer. Imorgen flyr vi halve jorden rundt tilbake til Norge, via Paris og Amsterdam, så til vi sess igjen.. Farvell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar