fredag 3. juli 2009

3.juli - Eksklusiv rapport fra den kinesiske mur

Advarslel: litt mange bilder, kanskje. Men bilder sier mer enn tusen ord :)
Endelig var dagen komt. Vi hadde lenge planlagt og bestilt tur til den kinesiske mur, fredag 3.juli. Vi gledet oss mye før avreise, og begge hadde kjøpt inn nye jobbesko, og vi tok på oss gode treningsklær og var klar for en tung og varm opplevelse. Men ingen av oss anta hva som ventet oss.
Vi hadde bestilt sjåfør gjennom Kinareise, og han hentet oss på hotellet kl.8. Han kjørte oss til Jinshanling. Det tok oss omkring 2,5 time å kjøre hver vei. Her tok vi en litt tvilsom taubane opp til muren, og var "good to go". Vi hadde med oss 5 liter vann, 2 colabokser, 2 baner, 2 subwayer og 4 poser chips. Klare til å overleve enn strabasiøs tur på 10 km, med en varme på ikke mindre enn 37 grader.
Foran oss kunne vi se muren krølle seg opp og ned over fjelltoppene. Jeg kan ikke si annen enn at det var et mektig syn
Nye målinger av den kinesiske mur sier at den er så lang som 8 851,8 km, med tanke på at vi gikk på 0,001 % av muren, er det mulig å forestille seg hvor lang den er. Muren er bygget av 300 000 mennesker, deriblant bønder, soldater og kriminelle. Vi vet også at titusener døde under byggingen. Muren er hovedsaklig bygget på 1300-1600 tallet, og skulle være til beskyttelse for plyndiring fra mongolske og tyrkiske stammer.
Til sammen brukte vi 4 timer på turen. Vi gikk mer oppover enn vi gikk nedover, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri i mitt liv har besteget slike stigninger. Noen plasser gikk veien rett oppover (trapper), og jeg var redd at eg lite vindkast ville kaste oss ned tilbake til bakken, men heldigvis ble det bare med tanken.
Vi gikk strekningen Jinshanling til Simatai, dette er en strekning som er kjent for lite turisme, og er i liten grad resturert. Mye av muren var ødelagt, og deler var resturert. Jeg og Sebastian var ikke så veldig glad i restureringene, vi synes at murens inntrykk ble ødelagt.
Resturert del av muren.
Når vi kom frem til sjåføren som skulle hente oss ved Simatai etter 4 timer, var vi begge utrolig slitne. Turen gikk likevel overraskende bra. Vi drakk til sammen 7 liter. Likevell hadde vi ikke trengt å ta med så mye vann i sekken. Ved nesten hvert vakttårn satt kinesiske innbyggere å selte fryst vann, cola, øl, håndvifter, t-skjorter o.l. Litt innpåslitne, synes vi.
Når vi var fremme var vi begge enige om at vi hadde hatt verdens beste opplevelse, og ingenting kunne måles med dette. Som sagt tidligere; det var en utrolig mektig opplevelse. Skal du bruke penger til å reise, bruk dem på Kina, det er verdt det.
Jeg har fått beskjed av Sebastian å få med på bloggen at han bar sekken hele vegen, og det er veldig viktig å si at den vegte 10 kg (men vi drakk og spiste opp litt av vekta underveis), og at jeg har tatt nesten alle bildene.
Heldigvis skulle vi bare gå opp litt av denne strekningen, tror den siste stigningen der ville tatt knekken på oss.
Det er snart leggetid her i Kina, og jeg og Sebastian sier god natt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar