onsdag 8. juli 2009

Unormale hendelser i Beijing...

Det er jo litt morsomt, ettersom vi har vært i Beijing, hovedstaden i Kina, som har en helt annen kultur en oss hjemme. Og det merkes på det meste, regler om bilbelte har vi funnet ut ikke gjelder. Fotgjengerfelt er symbolske, som ikke praktiseres etter norsk standard. Tuting er mer bruk enn blinklys og vi har funnet ut at det betyr "jeg kjører snart forbi deg". Engelsk er et språk langt langt borte ingen kan. Å kunne skrike indikerer at du kan snakke, og ikke at en er sur. Gutter tisser i bossspannen på undergrundstasjoner, helt normalt, ettersom ingen reagerer på det.

Men... selv om en er i Kina, er svenskene fremdels de dummeste. Fordi, vi alle vett hvordan en heis virker, en trykker på en knapp, og døren åpner seg når heisen er i samme etasje og den er klar for at folk kan komme inn. Men i Sverige tror vi ikke det virker slik, for selv om heisen viser "jeg er i 9. etasje" prøver svensken å åpne døren i 2. "Øpna døren... det går inte", nei, selfølgelig går det ikke, fordi det bor ingen på innsiden, så hva er hensikten med å banke på døra? Det er det ingen som vett. Og jeg vil heler ikke vite det, fordi episoden forblir like dum.

8 juli - 19 år og CCTV tower..!!

The King is 19..!! Og det er meg, Sebastian, og ble på en herlig måte feiret i Beijing. En god frokost bestående av 6 stk French Toast (på norsk kaller vi det, Arme Soldater, eller Ridere, eller krigere, eller, ja du skjønner poenget.) og sirup samt 2 glass med juice. Skulle tro dem viste jeg hadde burdsdag, fordi jeg har gått å ventet helt siden forrige onsdag, at dem skulle servere French toast igjen....

Ellers, ettersom det ikke ble noe av den shoppingen igår, så bare måtte vi ut idag, og silk-marked er stedet og gå. Billig billig og enda mer billig. Kommer virkelig til å savne det å prute ned en vare til den prisen en selv mener er rimelig. Men ingen bursdag kan vell feires uten kake??, og ettersom mamma hadde lovet å spandere den, dro vi tilbake til Hard Rock Cafe og kjøpte Hot Fudge Brownie, som smakte utrolig godt, som sist....


Guro følte ikke kaka var tilstrekelig nok som lunsj, så det ble en tur på McDonalds (bare for 4. gang denne turen). Det ble litt for mye av det gode, så da var det godt å kunne slappe av noen timer (ja, vi sovnet begge 2. Det er tøft å være bursdagbarn) på hotellet før middag.


Ettersom jeg var bursdagsbarn, og resturantet i toppen av det tidligere CCTV tornet lovet gratis middag til bursdagsgjester, ble det en tur ditt. Både for å spise mat å se byen fra fugleperspektiv. Tornet er 405 meter høyt og er at av de høyeste tv-tornene i verden. Den har et observasjonsdekk på 238 meter, og resturanten ligger på221 meter. Resturanten var veldig fin og skikkelig, litt skuffende var det kun sjømat som befant seg på buffeen, men vi klarte oss, fant noe biff i en av grytene.








Kina er som vi vet kjent for å drikke mye te, ikke helt uventet har Kina en spesialitet på grønn te-kake, grønn te-is, o.l.
Sebastian fikk mulighet til å smake en slik kake på resturanten. Desverre falt den ikke i smag. Sebastian synes den smakte basj, men jeg synes den smakte såpe.


Men nå nærmer det seg kvelden, og vi er begge i full gang med pakkinga.
Turen har vært fantastisk og vi kommer til å savne Beijing og Kina stort. Men som vanlig er borte utrolig bra, men hjemme er fremdels best. Vi takker alle dere som har hengt med oss på denne bloggen disse dagene. Og ønsker dere en god kveld videre i Norge, her legger vi oss snart før vi starter en 15 timers lang reise hjem til dere.

For siste gang fra oss i Kina, God Natt..!! Klemmer å kyss fra Guro og Sebastian, rom 811, Courtyard by Marriott Hotel Beijing..

tirsdag 7. juli 2009

7.juli - Kinas militærhistorisk museum og CCTV-tower

I dag var dagen kommet for å gå på museer, vi har ikkje vært på noen tiligere på turen, så nå skulle vi ta turen til Kinas militærhistorisk museum. Her var det fylt av jetfly, båter, kanoner, våpen og diverse historie. Litt trist at alt skilting stod på Kinesisk, vi måtte derfor klare oss med utstillingen alene. Men jeg tror Sebastian koste seg for det om. Hva er vel bedre enn mange, mange fly på en gang?



Etter museet gikk vi på Mc Donalds som lå rett over gata . Jeg er stolt av å si at dette er bare 3 gangen vi besøker den hjemmekjære matkjeden. Sebastian fikk gleden av å spise en 20pakking med nuggets for kun 24 kroner. Tror Norge har noe å lære om matpriser fra Kina. 6 nuggets hjemme koster 37 kr. Skremmende.
En "liten" boks med nuggets :)

Etter på tok vi subwayen videre for å besøke en stilig bygning, CCTV-tower. Forstyrrende for utsikten lå et nedbrent bygg, som var et tilhørende bygning til CCTV-tårnet. Vi kom ikke bort til bygningen fordi hele området var gjert inne, sikkert for å rive den nedbrente bygningen. Men vi klarte å se den fra utsiden.


Ellers disse dagene har vi tatt mye subway, di tar kun 2 kr for å reise en veg, som ikke er noe serligt. Vi har også tatt taxi, som også tar 2 kr for kilomteren. Det finnes altså billige reisealternativer i byen. Likevel kan vi se at vi befinner oss i en storby. De siste dagene har byen vært dekket av et lag av skyer, som utvilsom skylles forurensing.

Undergrunden i Beijing. Passasje til linje 1.

Utsikten fra hotellvinduet. Her kan vi se forurensingen som ligger over byen.

Guro og Sebastian sender hilsener hjemover til Norge, fremdeles; direkte fra Beijing, Kina :)
God kvell :)

mandag 6. juli 2009

6 juli - mer shopping og Rocka middag.!!

Da nærmer vi oss hjemreise fra midtens rike (bare 3 dager igjen), men før det skjer, skal suvenirer og hypper billige varer hamstress hjem. Så for andre gang besøker Silk Street. Det er utrolig hvor mye enn får for pengene her borte, så lenge en ikke bryr seg om det er ekte eller falsk, men hvem ser vell forskjell? Iphone til 500 kr, 5 boksere til 80 kr er bare 2 av millioner varer til utfatelig lave priser. Og når Iphone er så billig, ja da klarer ikke Guro å dy seg. Og selv om den er falsk, så er det ikke nok til å stanse henne fra å kjøpe 2, Ja hele 2 stk, en liten og en stor. Og vi har fremdels ikke vært der for sist gang, imorgen blir det ny tur for å fulle posene. Hamstring med store bokstaver.

Og med så mye shopping, flyr tiden og en glemmer av å spise, og daer det godt å kunne avslutte kvelden på en av verdens mest kjente resturant kjeder, Hard Rock Cafe. Kjeden er kjennt for å ha en utrolig samlig av artistert gitarer, trommesett, piano, mikrofoner, t-skjorter, drakter, hatter, briller, sko, biler, sykler og en buss utstilt.

Vi startet med en Hard Rock Nachos som aktiviserte smaksløkene våre frem mot hovedretten, som var en 300 grams hamburger av beste kvalitet. Her er det ikke snakk om McDonalds.

Til dessert ble det bestilt "Hot Fudge Brownie", som besto av vanilje is, krem, mandler, sjokoladestrø og en utrolig god kake i bunn.


Og så var det dags for søvn. Takk for at dere fremdeles henger med oss.
Store kysser og klemmer fra oss 2, Guro og Sebastian, i Kina <3

søndag 5. juli 2009

5.juli - Lama tempelet og OL stadioen

I dag var det tid for å gå i Lamatempelet, vi skulle egentli gjør det i går, men da var vi litt sene, og tempelet var stengt. Lamatempelet er det mest berømte buddhist tempelet utenfor Tibet. Vegen gjennom tempelplassen er lagt helt nord til sør, som symboliserer at man går fra jord til himmel. Tempelet har hatt opp til 1500 munker, men i dag er det bare 70 aktive munker.
Når vi kom til tempelet var det ganske mange folk. Tempelplassen var fylt med røkelse, og unge og gamle som knelte foran diverse buddha figurer, og tente røkelse. Tempelet er ikkje bare et museum, men et aktivt tempel i dag.


Jeg prutet meg til en billig vifte til bruk i varmen.
Etter at vi hadde vært i Lamatempelse tok vi undergrunden videre for å besøke OL stadioen. Det var et mektiv syn. Vi kunne se at kineserne hadde brukt mye tid, krefter og ressurser ned i området. Området var veldig svært, og med en gang vi gikk ut fra undergrundstasjonen kunne vi se fakkeltårnet og selve stadiomen. Det kostet 50 yean (=50 kr) å komme inn i stadioen. Stadioen kan romme 100 000 mennesker. Stadioen skal symboliseres et stort fuglereir. Den har heller ikke blitt brukt etter olympiaden.

Etter dette tok vi en tidlig dag, og reiste heim for å hvile, og ta en tur i badebassenget. Vi var ganske heldige, for når vi kom hjem så begynte det å regne kraftig. Sebastian hadde planlagt en tur til Hard Rock caf'e og kvelden, og hadde sitt på google map for å finne ut hvor det var. Vi tok undergrunnsbanen inn, og gikk bort i området hvor google hevdet at cafeen skulle befinne seg. Vi gikk, men fant ingenting, det eneste som var i området var en mulig ambasade. Vi synes dette var rart, og i tillegg så begynte det å regne veldig kraftig igjen. Vi som tror det er sommer og sol alltid, var kun iført shorts og t-skjorte, så vi var passe bløte når vi begynte å lete etter taxi til å reise heim for å heller spise på Mc Donalds. Vi har vertfall opplevd at engelsk er en mangelvare blandt kioskselgere og taxisjåfører. Ingen kunne fortelle oss vegen til resturangen. I mårgen er planen å ta taxi rett bort. Vi har nå fått det kinesiske navnet på resturanten, nedskrevet på kinesisk. Tror det skal gå bra :) Jeg og Sebastian har likevel bestemt oss for å boikote google map i fremtiden. De kan hverken plassere hotellet rett på kartet eller Hard Rock Cafe. Vi sparte likevel mye penger på å spise på Mc Donalds. Mat for begge kostet 74 yean (=74 kr) i norge ville tilsvarende mat koste 250 kr. I just loooove Beijing :)


Lots of love from Guro og Sebastian, direkte fra Beijing !!!

lørdag 4. juli 2009

4. juli - Beijing Zoo, We love pandas

Dag nr 4 i Kina er omme, og dagens handliger skal blogges til dere der hjemme. Som besøkende til Kina, verdens eneste land hvor det lever Pandaer vilt, var Beijing Zoo og Panda House en selvfølge. Turen ble litt forsinket av Guros nevne til lange sløve morgener.

Turen, som de fleste andre, startet med å bruke det revulosjonære transportmiddelet tog, i dette format omgjort til Subway. Ingangsbilletten, som også inkluderte inngang til Panda House kostet utrolige 18 kr (her har Dyreparken i Kr.Sand noe å jobbe med), men en måtte betale diverse tilleggsavgifter for andre deler. Som turens hoved attraksjon ble Pandaen besøkt først, noe som var spesielt. For første gang ser vi en levende Panda. Et bjørntype som er sterkt utryddningstruet, med en bestand på bare 1,600, alle i Kina, dette gjør at Pandaen regnes som en nasjonalhelligdom. Dessverre for oss lå de fleste Pandane å sov når vi var der, trolig pga den høye varmen (35-40 grader og høy luftfuktighet), men noen var heldigvis oppe å tygde på bambus.
Guro følte seg i famile med denne flokken Pandaer og ønsket seg fotografert sammen med sine nye familiemedlemmer.
og giraffene...

Noen av parkens brunbjørner liker oppmerksomheten fra publikum. Å setter seg gjerne ned for å få litt vann/brus og mat kastet ned til seg. Selv om skiltene viser tydelig "Do not feed the bears" og "Do not climb into the bears".

En annen av Beijings stoltheter er dems Akvarium. Det er verdens største innendørs akvarium og inneholder 18 000 tonn med saltvann. Her finnes et utrlig stort utvalg av sjelden fiske og undervanns arter.

Tok oss tid til et halvtimes Delfin show, alt på kinesisk så var litt vanskelig å forstå, men bra var det.

Som siste ærend i den berømte Panda parken, så var vell en liten kosepanda et møst, så vi fikk begge med oss en liten panda for livet. Sebastian tok sin med på litt byvandring, og viste den hvordan livet var utenfor Zoo'en. Mye biler, det er æsj for en panda..

Nå er det sengetid for oss,
Som på kinesisk, wǎn ān, God Natt. Klem fra Guro og Sebastian, fremdels i Beijing, Kina

fredag 3. juli 2009

3.juli - Eksklusiv rapport fra den kinesiske mur

Advarslel: litt mange bilder, kanskje. Men bilder sier mer enn tusen ord :)
Endelig var dagen komt. Vi hadde lenge planlagt og bestilt tur til den kinesiske mur, fredag 3.juli. Vi gledet oss mye før avreise, og begge hadde kjøpt inn nye jobbesko, og vi tok på oss gode treningsklær og var klar for en tung og varm opplevelse. Men ingen av oss anta hva som ventet oss.
Vi hadde bestilt sjåfør gjennom Kinareise, og han hentet oss på hotellet kl.8. Han kjørte oss til Jinshanling. Det tok oss omkring 2,5 time å kjøre hver vei. Her tok vi en litt tvilsom taubane opp til muren, og var "good to go". Vi hadde med oss 5 liter vann, 2 colabokser, 2 baner, 2 subwayer og 4 poser chips. Klare til å overleve enn strabasiøs tur på 10 km, med en varme på ikke mindre enn 37 grader.
Foran oss kunne vi se muren krølle seg opp og ned over fjelltoppene. Jeg kan ikke si annen enn at det var et mektig syn
Nye målinger av den kinesiske mur sier at den er så lang som 8 851,8 km, med tanke på at vi gikk på 0,001 % av muren, er det mulig å forestille seg hvor lang den er. Muren er bygget av 300 000 mennesker, deriblant bønder, soldater og kriminelle. Vi vet også at titusener døde under byggingen. Muren er hovedsaklig bygget på 1300-1600 tallet, og skulle være til beskyttelse for plyndiring fra mongolske og tyrkiske stammer.
Til sammen brukte vi 4 timer på turen. Vi gikk mer oppover enn vi gikk nedover, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri i mitt liv har besteget slike stigninger. Noen plasser gikk veien rett oppover (trapper), og jeg var redd at eg lite vindkast ville kaste oss ned tilbake til bakken, men heldigvis ble det bare med tanken.
Vi gikk strekningen Jinshanling til Simatai, dette er en strekning som er kjent for lite turisme, og er i liten grad resturert. Mye av muren var ødelagt, og deler var resturert. Jeg og Sebastian var ikke så veldig glad i restureringene, vi synes at murens inntrykk ble ødelagt.
Resturert del av muren.
Når vi kom frem til sjåføren som skulle hente oss ved Simatai etter 4 timer, var vi begge utrolig slitne. Turen gikk likevel overraskende bra. Vi drakk til sammen 7 liter. Likevell hadde vi ikke trengt å ta med så mye vann i sekken. Ved nesten hvert vakttårn satt kinesiske innbyggere å selte fryst vann, cola, øl, håndvifter, t-skjorter o.l. Litt innpåslitne, synes vi.
Når vi var fremme var vi begge enige om at vi hadde hatt verdens beste opplevelse, og ingenting kunne måles med dette. Som sagt tidligere; det var en utrolig mektig opplevelse. Skal du bruke penger til å reise, bruk dem på Kina, det er verdt det.
Jeg har fått beskjed av Sebastian å få med på bloggen at han bar sekken hele vegen, og det er veldig viktig å si at den vegte 10 kg (men vi drakk og spiste opp litt av vekta underveis), og at jeg har tatt nesten alle bildene.
Heldigvis skulle vi bare gå opp litt av denne strekningen, tror den siste stigningen der ville tatt knekken på oss.
Det er snart leggetid her i Kina, og jeg og Sebastian sier god natt.