søndag 24. september 2017

Den Transsibirske Jernbane

18 Juli kl. 2355 triller vi sakte ut av Yaroslayskaya Stasjon i Mosvka. Vi har 96 timers togreise foran oss, 5 netter/4 dager, rett vest, gjennom halve Russland og nordlige Mongolia, før vi er fremme i Mongolias hovedstad Ulaanbaatar. Med oss har vi 2 store handleposer med instant-noodels, potetstappe, frukt, sjokolade, brød og knekkebrød. Og noen Real Turmat fra Norge. Litt proviant må med når vi skal spise 3 daglige måltider om bord på et tog i Russland. Toget har vell og merke en matvogn koblet på bakerst, men historiene vil ha det til at maten er sånn passe, og menyen tynnes ut jo lenger øst en kommer, helt til ny vogn kommer på når vi passerer grensa over til Mongolia.

Med hver vår bærepose fulle av mat, henter vi ut bagasjen på hotellet i sentrum av Moskva. 2 store Bergans sekker på ryggen, pakket for 4 ukers ferie, en dagstursekk på magen, alt skal bæres med til togstasjonen på andre siden av byen. Heldigvis er det lite folk på Metroen, så det er plass til oss begge, uten at vi er til bry for andre. Komsomolskaya-plassen øst for sentrum, her ligger 3 store jernbanestasjoner side om side. Her gjelder det å finne rett stasjon og deretter rett perrong. Noe tidlige er vi, så vi setter oss ned å lar ryggen få litt etterlengtet hvile.

En russisk ung mann ved siden av prøver iherdig å snakke til oss, men med en helt uforståelig russisk skal det mye til for å forstå hverandre. Han vifter med hendene og peker ned på dunkene med vann vi har kjøpt med oss. Vi forstår raskt at han mener at vann er feil drikke for toget. I Russland er det bare en klar drikke som er akseptert på toget, og det er Vodka. Vi prøver å føre en liten samtale ved bruk av norske, engelsk og russiske ord, men gir fort opp og ler litt av hele greia, latter er heldigvis et universalt språk.


onsdag 30. august 2017

Moskva Metro

Metroen i Mosvka. Kanskje verdens mest effektive og opplevelsesrike Metro. Metroen i seg selv er nesten verdt en tur til Moskva alene. Åpnet i 1935, som en eneste 11km lang linje med 13 stasjoner, er den i dag 339km lang og teller 206 stasjoner. Dette gjør den til verdens 5. lengste metro system, og opp mot 9 millioner mennesker går gjennom den hver dag. Noe som er nesten like mye som New York og London til sammen. Metroen har også noen av verdens dypeste stasjoner, med Park Pobedy som den dypeste på 83 meter. Dette er den 3. dypeste i verden.

Etter 3 dagers bruk, kan vi konstantere at ingen andre metroer er like effektive som den i Moskva, og vi har noe erfaring fra andre steder. I enden på hver hall er det en klokke som teller opp fra når forrige tog forlot perrongen, og denne traff sjeldent 2 minutter før nytt tog ruller inn. 9 millioner mennesker daglig, og likevel er det alltid "tomt" på stasjonen.

Men det er ikke effektiviteten som er den store grunn til at turistene finnes veien ned i Mosvka sin Metro. Metroen er også en av de vakreste i verden, om ikke vakrest. Flere av stasjonene er rene museum i seg selv. De fleste bygget under Joseph Stalin sin ledertid, er dem laget i nydelig marmor, høyt under taket og store lysekroner. Bygget for å vise folket Sovjets makt og styrke.

Vi tok oss tid til å oppsøke de flotteste av dem. Heldigvis er de godt samlet, så det er både lett og morsomt å hoppe av togene kun for å beundre stasjonen. En slik metro-safari er absolutt verdt tiden om du skulle finne deg selv i Moskva.


torsdag 24. august 2017

Moskva

Turen startet som vanlig på Stavanger Lufthavn, med hele verden for våre føtter. Denne gangen satt vi oss ombord i en av airBaltics Dash8 med retning  Riga og derfra videre til Mosvka. I Moskva hadde vi bestilt sjåfør som plukket oss opp på flyplassen, da vi landet så sent på kvelden at kollektivtilbudene hadde sluttet å gå. Klokken 03, en tidlig morgen var vi i seng på hotellet midt i Moskva sentrum.

Neste morgen havnet vi på Paul. Et fransk bakeri som serverer alt man kan tenke seg av franske godsaker og frokost. Her viste det seg også at vi skulle bli stamgjester de neste 3 dagene. Fersk eggerøre sammen med godt brød og croissanter og annet bakverk. Moskva viser seg å være ganske fin, selv med fransk frokost, og vi begynte å fundere på om vi ikke skulle oppleve mer av frankrike snart, men det får bli en annen gang. Denne gangen er vi i Moskva og dagen har så vidt begynt. En hel by står klar i sollyset og venter på å bli utforsket. Kameraet er ladet og vi er klar.


lørdag 10. juni 2017

Sommerferien 2017 - Mongolia

Drømmen om slettelandskaper, ørkensand i skoa, Dsjengis Khan, netter i ”ger” og barbeque kvelder står og venter. Mongolia står for tur. En gang verdens største rike, større enn Romerriket og mektigere enn USA og Storbritannia i nyere tid. Mongolia er et av verdens land som har lengst historie. Likevel er turisme i Mongolia nytt. På 1900-tallet har landet stort sett vært isolert fra resten av verden. På 2000-tallet begynte mongolene å utforske land utenfor egne landegrenser i mye større grad en før, og turistene begynte å få lov til og reise og oppdage landet. Det vi vet er at landet har flott natur, hvor fjell, innsjøer, sletter og ørken står for mye av landet. I tillegg har urbaniseringen startet å se dagens lys i hovedstaden Ulaanbataar. Det er også naturlig mye kontrast mot hovedstand og resterende av landet. Vi må også huske at Mongolia er å regne som et utviklingsland og store deler av befolkningen bor i Ger på slettelandskapet.

torsdag 1. juni 2017

Sommerferien 2017 - Den Transsibirske Jernbane

Det nærmer seg med store skritt sommer, og like sikkert som om sommeren blir regnfull, planlegger vi en større reise. Vi har de siste årene gått bort fra dyre, luksuriøse, pomp & prakt reisene, og heler konsentrert oss om enklere, mer opplevelses orienterte reiser, som bla Machu Picchu, Påskeøya og rundtur i Indokina området. Vi har byttet ut koffert med sekk og vi liker det. Det gir oss mer rom for en lenger reise, som de siste årene har gått fra normalt å være rundt 10-14 dager til nå vare i 20-25 dager.

Da vi i tidlig vinter satt å studerte globusen for kommende sommer, var det flere steder vi falt for. Vi vurderte mye, og som de fleste ganger, så er det Asia vi ser mot. Det gjelder å finne et sted som har sommer på samme tid som oss, og norsk sommertid er hovedsakelig regntid for store deler av sørøst Asia, men da Guro fant et land, et land langt nord, var det lett å la Google gå varm. Når du kun har hatt landet som en fjern tanke, alt du vett er at det er verdens største land uten kyst og at den eneste kjente person derfra levde for 800 år siden, da er en solgt. Det hjelper ikke på entusiasmen når det faller sammen med en reisemåte som er sårt ønsket, Den Transsibirske Jernbane til Mongolia.

Den Transsibirske Jernbane er å regne som verdens lengste jernbanelinje, der den går på tvers gjennom hele Russland. Fra Moskva (er mulig å begynne i St. Petersburg) i vest til Vladivostok i øst, krysser den 7 tidssoner og ruller nesten 9300 km. Den Transsibirske Jernbane har 2 kjente avstikkere til Beijing, den mest kjente (og bereiste) Trans-Mongolske og den noe mindre kjente Trans-Manchurian. Og det er den Tran-Mongolske vi skal benytte oss av. Den skiller lag med resten av den transsibirske jernbane like etter Ulan-Ude, og forsetter da videre til Mongolias hovedstad UlanBaatar og videre til Beijing. Denne ruten, fra Moskva til Bejing, via Mongolia er i motsetning til de andre rutene operert av kinesiske vognsett. Total reisetid fra Moskva til UlanBaatar er rundt 96 timer.



mandag 2. januar 2017

Kavalkade 2016

2016 har ikke annet enn fløyet forbi. Vi har i år reist på en av våre vakreste eventyr, nemlig vår 3 ukers lange tur rundt i Vietnam, Laos og Kambodsja. Vi har også fått vendt oss andre veien, vestover, mot USA og Canada. Canada gav absolutt mersmak, og et sted vi garantert kommer tilbake til.

Imellomtiden har neste års reise begynt å ta form. Vi er tidlig i prosessen men stikkord er Transibirske jernbane, Moskva og Mongolia. Vi gleder oss til å komme skikkelig igang med planleggingen og selvfølgelig til sommeren når selve reisen skal ta sted.

Så, for årets som har gått, her er en oppsummering:

lørdag 31. desember 2016

Seattle og Vancouver

Noen ganger kommer det så gode tilbud, at en ikke kan la vær å bestille. Og det var det som gjorde at vi endte opp i Seattle og Vancouver i noen dager i slutten av September.

I slutten av Mars kjørte flere Star Alliance selskaper en veldig målrettet kampanje mot 4 utvalgte Skyteam dominerende destinasjoner i USA. Atlanta, Minneapolis, Seattle og Salt Lake City. Byer som er dominert av Delta, og deres partnere i Skyteam. Utreisen måtte være Oslo, og destinasjon måtte være en av 4 byer, men med flere muligheter med tanke på flyselskap og mellomlandinger. 

Jeg har alltid hatt sansen for Air Cananda, og i lengre tid hatt et ønske om å prøve dem, spesielt i business class, hvor de har flotte detaljer i både sete og service. Selv om jeg i booking øyeblikket var noe i tvil om å gå for Air Canada begge veier, så kan jeg nå i ettertid si at jeg gjorde et godt valg. 

Til slutt viste sluttsumen 11 990kr, for 2 passasjerer i business class, tur/retur. Og reiseruten ser dere under. Via London og Vancouver på utreise, og via Toronto og København på hjemreise.


onsdag 21. desember 2016

Del 3: Sør-Vietnam; Ho Chi Minh-City

Fra Hoi An er det en liten time  med fly til storbyen Ho Chi Minh-City. De lokale kaller byen  fremdeles ”Saigon”, byens tidligere navn. Byen er fremdeles også godt kjent under det gamle navnet både nasjonalt og internasjonalt. Grunnen til navnebyttet skyldes sammenslåingen av Nord- og Sør-Vietnam i 1976. Ho Chi Minh var president og statsminister i Nord-Vietnam under krigen.

I byens kjerne bor det omkring 5 millioner mennesker, og Saigon er virkelig en storby hvor man får kjenne på det pulserende bylivet, og ikke minst den kaotiske trafikken, som er kjennetegnet for storby i Vietnam. Beveger man seg ut av kjernebyens grenser øker innbyggertallet til 9 millioner, og dette vokser stadig.

Vel utstyrt med Lonely Planets reiseguide benyttet vi første dag til å ta en "walking tour” som det så fint er beskrevet i boka. Da var vi innom flere kjente mat-markeder, landmerker, bygninger og andre historiske steder som er av betydning for Saigon. På denne måten ble vi litt kjent med byen og dens liv og historie. Vi beveget oss taktisk mellom mopeder, biler og travel trafikk. I Saigon er det litt mer orden på trafikken enn i Hanoi. I Hanoi er det kaos uten systematikk, mens i Saigon er det noen lyskryss og overgangsfelt som faktisk blir brukt. Dermed, noe lettere å komme seg frem. Likevel er det en stor utfordring med at fortau også blir brukt av mopeder og det er nærmest like trafikkert på fortauet som på veien, men dette er en helt annen utfordring. Likevel ingen uhell. Det er tydelig at trafikantene vet hva de driver med, og har noe kontroll, selv om det for oss virker ukontrollert og kaos.


mandag 28. november 2016

Del 2: Sentral-Vietnam, Húe og Hoi An

Neste stop for reisen var byen Húe. Vi ble fort oppmerksom på at dette var en by hvor navnet var vanskelig å uttale. Når vi ble spurte på flyplassen og av andre ble vi alltid rettet på, vi uttalte det bare slik det skrev. Til vår frustrasjon var den korrekte uttalen "Hway". Videre fra Húe leide vi bil og sjåfør som kjørte oss til Hoi An, gjennom en by som heter Danang, hvor vi fikk stoppet på ulike turistattraksjoner på veien.

Húe er en historisk by, og fungerte som hovedsted for keiseren under Nguyen dynastiet i årene 1744 til 1945. Byen har stor betydning for historien til Vietnam og var derfor inkludert på vår reiseplan.

I 1802 ble hovedstaden flyttet fra Hanoi til Hue av keiser Gia Long. Dette var i et forsøk på å forene nord og sør Vietnam. I 1885 svarte franskemennene på et Vietnamesisk angrep med å storme den forbudte keiserbyen og brenne bygninger og fjerne alle verdisaker. Videre fortsatte keiseren å styre landet fra Húe, men ble satt litt til side fra de tingene som skjedde i landet. Hovedstaden ble senere flyttet tilbake til Hanoi i 1902.

Med unntak av The Imperial Citadel har ikke Húe noe spennende å by på, og ikke hadde vi de helt store forventninger. 

Vi hadde en hel dag i byen, og dagen startet med en tur til den gamle keiserbyen, den forbudte by, hvor kun keiseren hadde tilgang, sammen med familie og tjenere.


lørdag 29. oktober 2016

Del 1: Nord-Vietnam, Hanoi og Halong Bay

Vietnam, landet som for oss har vært ukjent i form av smaker, lukter, liv og atmosfære, helt til nå. Vi har alltid tenkt at landet og dens kultur og hva mer er å tilby skulle utforskes. Et land som for oss har trigget reiselysten, fått oss til å undre oss om hvordan livet artes der. Vi ønsket å oppleve ny mat, møte nye mennesker og lukte nye lukter. Når vi planla reisen dette året var Vietnam hoved-destinasjon, i tillegg til at når vi først var på rute tok med Kambodsja og Laos, som var begge to helt fantastiske land å besøke. Om hvordan reisen skulle legges opp ble mye diskutert, skulle vi reise inn og ut av Vietnam, på kryss og tvers via Kambodsja og Loas? Grunnet visumregler ble det til at vi først reiste til Kambodsja og Loas og så tok for oss 14 dager i Vietnam. Maksimum tid man som Nordman kan være i landet uten visum. Vi startet reisen vår i Nord-Vietnam, i Hanoi. En liten flytur tok oss så videre til den gamle keiserbyen byen Húe (uttalelse Hway) som ligger i det sentrale Vietnam. Byen var den tidligere keiserens hovedstad under Nguyen dynastiet (1744-1945). Vi ble så kjørt i bil til den koselige havnebyen Hoi An. Etter dette tok vi nok en flytur til Sør-Vietnam til byen Ho Chi Minh-city, også kjent under navnet Saigon av de lokale.


søndag 16. oktober 2016

Luang Prabang, Laos

Laos og byen Luang Prabang = magi. Ett av de fineste reisemålene vi har hatt på våre turer ut i verden. Jeg sitter her med stjerner i øynene og hjertebank når jeg tenker på byen. Nå overdriver jeg kanskje litt tenker du, men faktisk ikke. Luang Prabang er det man ønsker av et reisemål og så mye mer.

søndag 18. september 2016

Siem Reap, Angkor og Kambodsja

Kambodsja tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år. Oldtidenes by Angkor ligger nemlig i hjerte av landet, i byen Siem Reap. Dette er en oltidens storby, hovedstaden for Khemer riket. Mellom årene 1010 – 1220 var dette en av verdens største byer på sin tid. Når Angkor City var på sitt største huset den én million mennesker. Dette var på samme tid som London var en liten småby med 50 000 mennesker. I dag sitter man igjen med en ruinby, hvorav det er det storslåtte templene som står igjen. Det finnes over 1000 tempelruiner av både stor og liten størrelse. I tillegg huser den gamle byen et av verdens mest kjente og praktfulle templer, nemlig Angkor Wat. Husene som byens befolkning bodde og levde i var laget av tre, og er nå i ett med naturen. Templene var derimot laget av stein, og står derfor den dag i dag.

Vi ankom Siem Reap som første destinasjon på vår reise. Siem Reap er en by utviklet etter turistenes behov. Her komme folk for å bo mens de utforsker tempelbyen Angkor. Byen er derfor også formet slik, og byen livnærer seg derfor i stor grad av turisme. På forhånd hadde jeg avtalt transport med hotellet. De skulle hente oss på flyplassen og kjøre oss til hotellet, gratis. Supert, tenkte jeg. Som regel er det Sebastian som pleier å stå for transportetappene, men siden det var jeg som hadde booket hotellet ble det slik. Litt stolt over å ha fikset transport, fikk jeg imidlertid litt bakoversveis men samtidig latterkrampe når sjåføren vår kom fresende med en liten tuc tuc. I pøsregn (mangoregn, som Sebastian så fint sier) stuet vi våre to sekker og oss selv i den lille vognen han hadde bak på mopeden og kjørte av sted. Sjåføren hadde kun en utslitt regnponcho til å beskytte seg mot de store dråpene fra oven.

Tuc tuc er nemlig tingen i Siem Reap, som vi fort fikk erfaring med. Sjåføren som hentet oss på flyplassen fikk også gleden av å ha med oss å gjøre de neste dagene, da det er store avstander mellom templene. Han ble derfor vår private sjåfør for kun $20 dagen. I Kambodsja er den offisielle valutaen Riel, likevel er det dollar som florerer. Går man i minibanken for å ta ut penger, er det dollar vi får ut. Nok et trygt tegn på turistenes inntog i landet.


lørdag 3. september 2016